Tove Leinslie og ektemannen Knut har vært nærmeste nabo i 40 år med ekteparet som ble utsatt for den tragiske brannen i Stokkanvegen i Stjørdal.
– En skremmende opplevelse. Det veltet røyk ut vinduene, og vi hadde ikke nubbsjanse til å ta oss inn. Forferdelig nifst at et hus kan brenne ned til grunnen på så kort tid, sier Tove Leinslie.
– Forferdelig
Hun møter Bladet hjemme i boligen sin i Stokkanvegen under ett døgn etter dødsbrannen i nabohuset søndag ettermiddag. Fortsatt kjennes røyklukten inne.
Leinslie forteller at hun og ektemannen Knut har vært naboer med det eldre ekteparet i huset rett ved siden av i 40 år. Kvinnen kom seg ut, mens mannen raskt ble meldt savnet. Mandag ettermiddag bekreftet politiet at en person ble funnet omkommet i brannruinene, og alt tyder på at det er den savnede mannen.
– De er så trivelige og hyggelige, og vi feiret en bursdag hos dem for litt siden. Det er forferdelig, sier Leinslie.
– Men det er ikke oss det er synd på. Det er verst for de nærmeste i familien. Jeg tenker på dem nå, understreker hun.
Kjente det luktet
Hun og ektemannen kom hjem i 17-tiden søndag ettermiddag. På det tidspunktet var det ingen tegn til verken røyk eller flammer i nabohuset. Etter kort tid kjente Tove at det luktet rart i huset.
– Har vi pipebrann? spurte jeg Knut. Jeg gikk til det ene stuevinduet for å se mot pipa. Da oppdaget jeg røyk fra nabohuset. Knut løp ut mens jeg ringte til brannvesenet. Etterpå løp jeg også ned, sier hun.
Den eldre kvinnen i nabohuset kom ut døra da Tove og Knut sto utenfor huset.
– Og «poff» så kom flammene bak henne. Vi tok hånd om henne, forteller Tove Leinslie.
Flere naboer kom for å hjelpe til, men det var lite de kunne gjøre. I løpet av noen minutter var boligen fullstendig overtent.
– Alt gikk så fort
– Det var sånn at vi ikke skjønte hva som skjedde. Alt gikk så fort, beskriver Tove.
Det var en stund fare for at flere nabohus kunne være i fare på grunn av vindretningen. Huset og garasjen til Tove og Knut Leinslie ble skumlagt og berget.
– Jeg viet ikke huset vårt en eneste tanke mens det sto på. Det var langt viktigere ting å tenke på. Vi fikk beskjed om at vi ikke kunne gå inn i huset vårt på grunn av spredningsfaren. Men etter noen timer fikk vi klarsignal, sier Tove, som roser mannskapet til Stjørdal brann- og redningstjeneste.
– Jeg er så glad for at vi har et brannvesen som er så dyktige. Uten jobben de gjorde hadde flere hus brent ned.
– Ekkelt
Ann Katrin Laugen bor et lite steinkast unna boligen som brant ned til grunnen. Hun var den første som ringte og varslet klokka 17.14 søndag ettermiddag.
– Jeg så ut av kjøkkenvinduet og trodde at noen tente et bål utenfor. Plutselig så jeg flammene sto ut av det ene vinduet. Jeg løp til en nabo etter at jeg ringte og varslet fra, sier Laugen.
Mens hun sto og snakket med mannen i nabohuset hørte hun flere smell, nærmest eksplosjoner.
– Det er skremmende at det gikk så fryktelig fort. Jeg trodde det var kun på film at slike ting skjedde. Plutselig var huset borte. Det var ekkelt, sier Laugen.
Hun forteller at det strømmet folk til stedet, og beskriver at det føk glo og var mye gnistregn.
– Vindretningen var slik at det ikke var fare for huset jeg bor i, men jeg var sikker på at det skulle ta fyr i flere boliger. Huff, det er fælt å tenke nå, sier Ann Katrin Laugen.