Der ble det nemlig flertall for å legge ned skolen i Flora, mens grendeskolene i Forradal og Skjelstadmark består.

Fire innbyggere i Flora overvar kveldens kommunestyremøte i rådhuset i Stjørdal. De var oppgitt etter at den endelige beslutningen ble tatt.

– Politikerne føler at Flora er et prakk og vil ikke ha oss her. Nå er jeg både skuffet og forvirret, sier Joakim Ølstørn. Han er leder i «Flora, bøgda for alle!» og nestleder i FAU i bygda.

Høyaktuelt med privat skole

Florbyggen presiserer at de er glade på Skjelstadmarks og Forradals vegne, men føler det er rart at Flora ofres.

– Det er utidig å ta ei skole og redde to. Det kan skape splid i bygdene. Det er jo bare tull at de tar oss, sier Inger Thomassen.

Joakim Ølstørn understreker at han er svært positiv til å etablere en privat skole i bygda.

– Vi vil aller helst ha ei kommunal skole, men hvis vi nå får til ei privat skole, så tror jeg det blir veldig bra. Jeg fikk avklart at vi har mulighet til å bruke dagens skolebygg til ei privat skole. Det kan igjen sørge for at vi får elever fra for eksempel Meråker, Sona og Hegra. Slikt sett er dette en seier, sier han.

– Men jeg må si at jeg synes det er rart. De sparer ikke penger hvis vi starter en privat skole, så jeg skjønner ikke hvorfor, legger Ølstørn til.

– Kjempeviktig

Ifølge Joakim Ølstørn er det i år 29 skoleelever og 8 barnehagebarn ved oppvekstsenteret i Flora.

– Å ha ei skole og oppvekstsenter i bygda er kjempeviktig. Jeg selv flyttet til Flora på grunn av skola, sier Inga Berg.

Håvard Kaspersen mener at både lærere og rektor ved dagens skole innehar høy kompetanse. Og nevner også at skoleveien blir lang for mange av elevene.

– De som bor i utkanten ender opp med å sitte i altfor lang tid på buss til Hegra. En førsteklassing skal ikke oppleve det, mener Kaspersen.

Tomter

Florbyggen er også oppgitte over at utviklingen av de kommunale tomtene drar ut i tid.

– Prosessen med tomtene ble påbegynt for 5–10 år siden, og vi føler ikke at Flora har vært prioritert, forteller Inger Thomassen.

– Hvis vi ikke hadde blitt motarbeidet, så hadde både barnehage og skole vært full av barn. Én ting er iallfall sikkert; skal vi ha tilflytting til bygda, så må vi ha et oppvekstsenter, mener Håvard Kaspersen.