I går, 5. oktober 2017 tok kommunestyret opp den pressede situasjonen ved Kvislabakken skole. Dette er en skole med utdaterte skolebygg, med dårlig ventilasjon og ekstreme temperaturer sommer og vinter. Tre av klassene ved barneskolen har mer enn tretti elever, i rom som ikke er dimensjonert for dette. Min datter går i femte klasse og må hver eneste dag forholde seg til et fullt klasserom, der kateteret måtte fjernes for å klare å få inn 34 elever. Jeg er ingen politiker, så jeg beklager på forhånd at jeg ikke behersker den politiske lingoen, men heller forteller i klartekst hva jeg mener:
Min datter har rett til et godt læringsmiljø. Hun har rett til å få puste inn frisk luft når hun prøver å stenge ute bråket fra tretti andre elever mens hun jobber med skolefagene sine. Min datter har rett på tilpasset opplæring, og har rett på en lærer som ser henne hver eneste dag og klarer å tilrettelegge for at hun skal lære så mye som mulig, så bra som mulig. Disse rettighetene blir ikke oppfylt. Jeg får hjem ei jente som har vondt i hodet etter en lang dag med mye støy, og kun fordi hun er arbeidsom og pliktoppfyllende får hun stort sett med seg det som foregår i undervisningen. Lærerne gjør så godt de kan med de ressurser de har fått tildelt, men økt arbeidspress under dårlige forhold kan fort føre til økt fravær og mulige sykmeldinger.
Min familie og jeg har bodd i kommunen i drøye to år. På denne tiden har vi sett en klar forverring i skolehverdagen til barna våre. På Kvislabakken er det plassmangel, og på Stokkan Ungdomsskole, der min andre datter går, er det varslet store kutt og nedskjæringer som går direkte utover læringsmiljøet til elevene. Selv jobber jeg på Halsen Ungdomsskole, og har med egne øyne sett hvordan den stadig dårligere økonomien går ut over opplæringen til elevene våre. Dette er en trend som ikke kan fortsette!
Hva er den samfunnsøkonomiske fordelen ved å gi små barn mangelfullt læringsmiljø? Vi snakker her om vår viktigste ressurs, barna våre. Hvor er logikken i å ta fra små barn muligheten til å nå sitt fulle potensiale gjennom en trygg og god skolehverdag? Vi har sett Stjørdal kommune bruke millioner av kroner på andre prosjekter, men den velger likevel å rasere det tilbudet som blir gitt barna våre. Min mann var til stede på kommunestyremøtet i går, og forteller om en rystende mangel på vilje til å legge til rette for at barn skal få det så godt som mulig. Jeg foreslår derfor at kommunestyret heretter avholder møtene sine i andre etasje på den gamle delen av Kvislabakken skole, så kan de få sitte som sild i tønne og få kjenne på kroppen hvor vanskelig det er å skulle klare å jobbe og tilegne seg nytt stoff i et rom som ikke oppfyller kravene til undervisning. Situasjonen er så prekær at strakstiltak må på plass, nå. Jeg godtar ikke at barna mine blir politiske kasteballer og må forholde seg til denne uholdbare situasjonen dag etter dag. Kommunen har penger i fond og må legge til rette for forbedringer straks, fordi dette er fullstendig uholdbart. Må penger flyttes fra andre budsjetter, så må de flyttes. Barna våre skal ikke bli avspist med smuler fordi de voksne ikke ønsker å sette seg inn i hvordan de har det. Nå er det på tide å stikke fingeren i jorda og forstå at noe må gjøres.
NÅ.
Med hilsen
Lisbeth Bergersen