«Hva er det som skjer i Meråker kommune?»

Dette er bilder fra saken hvor Tore Øien og setereier er anmeldt av Meraker Brug.  Foto: Privat

Debatt

Vi tenker på de stygge hendelsene i forbindelse med restaurering av setrene i kommunen, der kommunen har løpt Meraker Brugs ærend for å hindre at setre settes i stand og tas i bruk igjen.

Kommunen har fått de lovpålagte meldinger om restaurering og gjenoppbygging av seterhus, og kommunen har ikke hatt innsigelser til dette. Når man begynner arbeidet, starter er heksejakt på prosjektene. Her ser det ut til at Meraker Brug ikke liker at setrene blir brukt og vedlikeholdt til jordbrukets goder. Noe som er det mest beklagelige i disse prosessene.


 

Istandsetting av seterbygninger og setervoller er noe som skjer i næringssammenheng. Setrene tilhører gårdene. Man har veirett til sine eiendommer og rettigheter. Man trenger ikke særskilt tillatelse for kjøring til seter, verken fra kommunen eller grunneiere. Tidligere brukte man hest og vogn, nå er det vanlig å frakte utstyr med motorisert kjøretøy. Veiretten til seter har alltid vært der, og man har rett til å bruke veien med den tilpasning av bruken og behovet slik tida og tilhøva tilsier.


 

Å kunne kjøre til setra for restaurering eller gjenoppbygging er nødvendig for å utvikle bruken av seterrettighetene til gagn for gårdene de tilhører. Jo mindre driftsgrunnlag det er på en gård, jo mer behov har gårdbrukeren for å utnytte sine seterrettigheter, slåtterettigheter og beiterettigheter. Dette er en rettighet som grunneiere må vike for. Enhver har rett til tjenlig adkomst til sin eiede rettighet/eiendom. Gårdbrukerne i Meråker har kjøpt og betalt for seterrettighetene da leilendingsveldet skulle opphøre, i tillegg til at disse rettighetene har ligget til gårdene fra alders tid.

Om kjøreskader i terrenget:

Bruget har benyttet en setervei til kjøring med svære skogsmaskiner som satte dype spor (ofte en meter dype), og nekter å reparere etter seg. Bruget sender kommunalt ansatte på «befaring» for å se om en setereiers drenering av en setersti er ikke omsøkt traktorvei. Komite for kommunal utvikling beordrer landbruksansatt på befaring sammen med Bruget for å sjekke hvordan omsøkt og innvilget kjøring ved Langen har foregått, og «oppdager» tilfeldigvis at noen har kjørt med ATV.

ATV ifølge avisa, og bilder av spor i myra legges ut i avisene. Ryktet settes ut om at det er spor etter Tore Øiens kjøring, som har hatt byggeoppdrag på en seter på Langen. Men han har ikke noen ATV. AS Meraker Brug leverer allikevel anmeldelse på både Tore Øien og setereieren. Anmeldt for å ha krenket aksjeselskapets grunneierrettigheter!

Brugets hytteleiere kjører ATV med henger i utmarka. Dette er i strid med Motorferdselslovens § 4c.

Tore Øien har beltebil han kjører med. Beltene graver seg ikke ned i myra, den til og med jevner ut stygge hjulspor etter traktorer og ATV.

Pålegg om riving av nytt uthus på setra

En annen setereier er av Bruget blitt pålagt å rive et lite uthus som er satt opp. Dette flere år etter at byggemelding var sendt til kommunen. Det kom ikke svar på meldingen, noe som dermed er å betrakte som godkjent fra kommunens side. Etter å ha flyttet det laftede uthuset til setra, får setereieren brev/vedtak fra kommunen om at det ikke gis tillatelse til oppsettingen av uthuset. Kommunenes pliktige opplysning om klagerett på vedtaket er ikke nevnt.

Saken er anket.

Festeavgift på seter

Så er det spørsmålet om det kan kreves festeavgift for seterrettigheter bruker av seteren tidligere har kjøpt og betalt, og som i tillegg har tilhørt gården fra gammel tid. Er norsk rett virkelig slik at man skal betale festeavgift for noe man eier? Saken skal behandles i lagmannsretten på nyåret.

Brugets virksomhet på setervoller tilhørende gårdbrukere:

Bruget har hogd seterskog inne på setervoll, og deretter plantet den til, også i år. Utmarksslåtter er allerede tilplantet fra tidlig 1900-tall. Det er grøftet i utmarka. I dalsiden er fra langt tilbake vannet dels ledet inn på innmarka til bøndene.

Bruget har ramponert et brønnhus, og nekter å reparere. Bruget har stengt en kommunal setervei med låst bom, en annen adkomst med betalingsautomat.

Bruget har fått store statstilskudd til bygging av skogsbilveier (55 % på Gamle Stordalsvei), og stenger veiene med bom, herunder Dalvolaveien. Det framgår av selskapets årsmeldinger at det i tilknytning til disse veiene planlegges hyttefelter. Bruget er stinn av penger, bl.a. fra skogsdrift og vassdrag i bygda. Men selskapets styre/administrasjon synes allikevel selskapet, uten blygsel, kan søke om og ta imot penger fra felleskassa til sine prosjekter.

Når det gjelder de ansatte på landbruk og andre i kommunen, så bør de tenke over hvilke oppgaver de har i kommunen. De mottar lønn fra vår felleskasse i kommunen, og jobben består i å tilrettelegge og bidra til bygdas befolkning ve og vel. Kommunen bør ikke bruke så mye ressurser og penger for et enkelt frittstående aksjeselskaps interesser, der verken selskapets styremedlemmer eller selskapets rike eiere betaler skatt til Meråker kommune eller har stemmerett her.

I landbruksnæringen i Meråker, ser vi at det krever mye arbeid for å få til et levebrød for familier. Da er det beklagelig og brutalt og helt feilaktig av kommunen å legge ytterligere kjepper i hjula for utviklingen av landbruket. Det bidrar til å skape frustrasjon og motløshet, til glede for Meraker Brug, som stadig tilegner seg mer av bygda ressurser, til bruk for seg selv og sine eiere m.fl.s pengepung. Det ser ut til at selskapet med eiere oppnår status med sin makt og sin rikdom, helt inn i regjeringskontorene, og muligens i domstolene – som ikke tar gårdbrukerne på alvor.


De bruksberettigedes forening i Meråker støtter rettssaker som gårdbrukerne kommer i når det gjelder rettigheter de har fra gammel tid.

De bruksberettigedes forening Meråker