«Eiendomsskatten treffer godt»

Steinar Sivertsen og Jon Anders Myrvang i De Eldres Boligspareklubb.  Foto: Jan Erik Sundøy

Debatt

God profil med eiendomsskatt frigjør midler til innsats for sosiale behov i Stjørdal. Stjørdal kommune kan øremerke inntektene for å bygge skoler, bosentre og sykehjem raskere.

Lars Moa oppmuntrer til debatt om eiendomsskatt i Bladet torsdag 14. november - en mulighet jeg ønsker å delta i:


 

Eiendomsskatten er i hovedsak en skatt som treffer ganske godt, fordi det som hovedregel er en viss sammenheng mellom økonomi og hvilken bolig man bor i. Å løfte bunnfradraget er å styrke den sosiale profilen på eiendomsskatten.

Skattesatsen det første året skal alltid være 2 promille.

Et bunnfradrag for alle eiendommer på kr 1 million i Stjørdal vil en bolig med beregnet verdi på kr. 3 millioner, etter fradraget bli lignet for kr 2 millioner gange 0,2 promille. Utlignet eiendomsskatt det første året er da kr 4.000,- pr. år. (kr. 333,- pr. måned)

I påfølgende år bestemmer kommunen skattesatsen selv. I eksemplet viser jeg til Steinkjer kommune, de vedtok en skattesats 4 promille på bolig- og fritidseiendommer for 2019.

En bolig med beregnet verdi kr 3 mill, 1 mill i bunnfradrag få utlignet eiendomsskatt på kr. 8.000,- pr. år (kr. 666,- pr. måned)


 

Praktisk å sammenligne hvordan eiendomsskatten er organisert hos kommuner med om lag like mange innbyggere som i Stjørdal.

Jeg viser til borgerlige styrte Steinkjær, også de med Senterparti ordfører, med hjemmeside om eiendomsskatt: https://www.steinkjer.kommune.no/eiendomsskatt.460856.no.html )

Siterer: Ligningsverdi og eiendomsskatt

For bolig- og fritidseiendommer er det i Steinkjer kommune i dag ikke sammenheng mellom verdsettelse for ligningsformål (statens takst regler) og verdsettelse for eiendomsskatteformål (kommunen nytter markedspris / forventet salgspris i grunnlaget for skatteberegningen).

Eiendomsskatt er en skatteform med lange tradisjoner i Norge. I 1665 ble det opprettet en landsomfattende matrikkel som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som grunnlag for å kreve eiendomsskatt. I dagens Norge er det med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane fra 1975 at kommunene skriver ut eiendomsskatt.

Steinar L. Sivertsen