«Det å dra klimakortet både for mer lauvskog og vern generelt er sant å si bare tøv og tullprat»

Jens N. Jenssen.   Foto: Arkiv

Debatt

Tilsvar til fylkesmannens miljøvernavdeling ved Jan E. Andersen sitt innlegg i Bladet i forrige uke.

I forbindelse med undertegnedes kritikk av hogst i Homla naturreservat kom det et tilsvar til dette i forrige uke fra fylkesmannens miljøavdeling ved Jan Erik Andersen. Jeg har ikke tenkt å kommentere Andersens begrunnelse for dette tiltaket innenfor verneområdet, men jeg er svært skuffet og overrasket over Andersens manglende kunnskap om de forskjellige treslagenes evne til å binde CO2. I dag har de fleste kommuner erklært klimakrise og alle erkjenner at vi må iverksette tiltak for å nå våre klimamål. Da blir svært skuffende at fylkesmannens miljøvernavdeling ikke evner å se skogens betydning og spesielt barskogens betydning i denne sammenheng.



Landsskogtakseringa har et datagrunnlag som viser hvor det er samlet mest volum og dermed mest biomasse i trær. Biomassen i gran og grandominert skog har i snitt et karbonlager på 18 tonn pr. dekar. Tilsvarende for lauvskog er 8 tonn. 10 tonn i forskjell pr. dekar. (Dette er store tall siden det må ganges opp med 11 million dekar).

På høy bonitet er forskjellen 12 tonn, middels bonitet 10 tonn og på lav bonitet 6 tonn. Forskjellen er egentlig større, en middels bonitet av lauvskog blir ofte en høy bonitet med gran og blir forskjellen mye større. Benytter man arter som sitka og lutzii i kyststrøk blir forskjellen himmelhøy.



Substisjonseffekter av trebruk er knyttet til det å erstatte betong og stål i bygg og bruk av bioenergi i stedet for fossil energi. Granskog kan man bygge hus av i motsetning til våre lauvskoger. Våre lauvskoger blir omtrent bare brukt til energi og ressursutnyttelsen er lav. Vi får håpe at lauvet kan puttes inn i bygg i form av sponplater og lignende, slik at lauvskogen i større grad kan bidra til det grønne skiftet. I dag kommer lauvet til kort både i forhold til karbonbinding i naturen og som innsatsfaktor i det grønne skiftet. Lauvskogen er viktig i forhold til biologisk mangfold, men er ingen mangelvare i naturen. Det er den ressursen som har økt relativt mest de siste 100 år siden den er i liten grad blitt utnyttet.

Skogvern er viktig og skjøtsel av slike områder må til for å få en ønsket utvikling for ivaretakelse av biologisk mangfold. Det å dra klimakortet både for mer lauvskog og vern generelt er sant å si bare tøv og tullprat. Alternativet er konstant bedre. Dette understrekes også av Miljødirektoratet. Dersom fylkesmannens miljøavdeling har samme holdning som Jan Erik Andersen i denne saken bør det bekymre selveste fylkesmannen, da motarbeider de til sist et sårt og trengende grønt skifte og kan umulig være spesielt opptatt av klima.



Skoglig hilsen fra

Jens N. Jenssen,

skogbruker i Hommelvik