«Det er påfallende at flere aktører nå forsøker å presse igjennom en utvidelse av jakta på en rødlista art»

Naturvernforbundet i Trøndelag reagerer på at flere ønsker å presse gjennom utvidet jakt på gaupe i vinter.   Foto: Kjartan Trana

Debatt

Bladet hadde tirsdag 2. februar et oppslag om gaupejakt som vi opplever som svært tendensiøst. Dette var et redaksjonelt innlegg der man skal kunne forvente at journalisten belyser flere sider av samme sak. Ofte ser man at dette ikke er tilfelle når temaet er fredet rovvilt- så veldig overrasket ble vi heller ikke denne gangen over ensidig vinkling.

Meråker Jeger-og fiskerforening føler at de blir holdt for narr når de ikke kan jakte på gaupe denne vinteren. Også Meråker kommune føler seg snytt pga sein saksgang og Verdal Sauavlslag ønsker å få tildelt dyr fra reservekvota.

Saken fortsetter under bildet.

Alette Sandvik og Hege Loholt i Naturvernforbundet Trøndelag.   Foto: Privat

 

Kvoten for Trøndelag delområde C (Røros til Steinkjer) var på kun ett dyr, denne ble vedtatt av nemnda 29/10-20. Vedtaket ble deretter påklaget fra flere hold (ikke fra Naturvernforbundet). Rovviltnemnda behandlet to av disse klagene 8/12, Miljødirektoratet ga faglig tilrådning 15/1 og KLD ga sin avgjørelse på klagene 28/1. Jakta ble stoppet dagen etter fordi en voksen hunngaupe ble påkjørt i Midtre Gauldal. Intet kan sies å være unormalt ved denne saksbehandlingen. Rovviltforskriftens paragraf 7 siste ledd er fulgt, og for gaupebestanden spiller det ingen rolle om dyrene blir påkjørt eller skutt- døde er de uansett.

Det er påfallende at flere aktører nå forsøker å presse igjennom en utvidelse av jakta på en rødlista art uten at det kommer dokumentasjon av en større gaupebestand enn den som er lagt til grunn for kvota.

På Norsk rødliste 2010 ble gaupa plassert i kategorien sårbar. På rødlista som kom i 2015 ble den regnet som sterkt truet, en kategori nærmere utryddelse.


 

I Norge har man politiske vedtatte bestandsmål som ligger langt under hva som er biologisk forsvarlige målsetninger for alle våre store rovdyr. Faglig sett så burde gaupebestanden som et minimum ligge på 70-80 årlige ynglinger nasjonalt.

2020 skulle bli det året da bestandsmålet så vidt lirket seg over Stortingets politiske mål (65 ynglinger), da det ble registrert 66,5 familiegrupper. Vi har vært opp til 20% under målet de siste 8 årene. Antall ynglinger tilsvarer en bestand på ca 393 gauper. Et lite antall sett mot Sveriges gaupebestand på 189,5 ynglinger og mer enn 1100 gauper på samme tidspunkt.

Miljødirektoratet vedkjenner at en nasjonal totalkvote på 32 hunndyr i regioner med mål om yngling medfører en betydelig risiko for at vi på ny havner under 65 familiegrupper.

I årets gaupejakt er det bestemt at hver 5. gaupe, dvs 82 gauper skal skytes, dette av en bestand som altså teller mindre enn 400 individ. Flere rovviltregioner i landet (bla i gamle Hedmark fylke samt Oslo/ Akershus/Østfold) er unndratt jakt i lang tid grunnet svært liten bestand. Gaupebestanden bruker veldig lang tid på å hente seg opp igjen der uttakene har vært for høye. Naturvernforbundet mener at kvotene er for store i de regionene der det åpnes for jakt. Det fører til at regioner som ligger under målet ikke får påfyll av gauper fordi det ikke er overskudd i naboregionene. Vi kan ikke fortsette å skyte ned så store deler av bestanden vår. Det er generelt en uvilje hos rovviltnemndene til å redusere kvoten når bestanden ligger under målet, regionalt eller nasjonalt.


 

Lederen for rovviltnemda i Trøndelag, Kari Anita Furunes, vil ifg Bladet nå åpne for rask tildeling av ekstrakvote som er satt til 4 gauper, hvorav 2 voksne hunndyr. Dette fordrer imidlertid at en oppdatert bestandsvurdering tilsier dette. Forvaltningsoppgaven til nemnda er å sørge for at gaupebestanden holder seg til regional målsetning, det står ingenting i instruksen om at nemnda skal holde jegerne med byttedyr. Skal et påkjørt dyr føre til at nemnda tildeler fra reservekvota for å tekkes jegerne? Det tror vi de fleste forstår er urimelig.

Tidligere leder av rovviltnemnda, Gunnar Alstad, påpekte i sin tid ved flere anledninger nemndas fortreffelige arbeid knyttet til å få gaupebestanden til ønsket bestandsmål på 12 ynglinger. At nemda har satt for høye jaktkvoter over en årrekke bekreftes ved at Naturvernforbundet har fått medhold i en rekke klager, og at KLD har redusert nemnda sine vedtak om gaupekvote i 10 av de 12 siste år. Det sier noe om at rovviltnemda ikke følger opp sine faglige forpliktelser. Dessuten at Naturvernforbundet sitt arbeid har vært vesentlig for å holde bestanden på målet.

Ingen andre steder i Europa forvalter man trua og fåtallige rovdyr på samme måte som i Norge, der ufaglærte politikere i rovviltnemdene bestemmer hvor mange av de ulike artene som skal skytes hvert år. Fellingstallene blir konstant satt for høye i forhold til faglige anbefalinger. Dette fører til klager og nye runder i forvaltningssystemet, og er dessuten et tungvint og langdrygt system som på ingen måte tar vare på dyrene som er trua.

Det er svært uheldig at vi har ei rovviltnemd som hauser opp debattene og jobber ut ifra et ønske om å holde gaupa på et nivå nærmest mulig utrydning. Nemndene har drevet mer med politisk forvaltning enn fagbasert forvaltning av gaupa i regionen. De har ikke hørt tilstrekkelig på faglige råd eller forstått gaupas dynamiske biologi. Naturvernforbundet er svært kritisk til denne «bit-for bit»- forvaltningen hvor få tar ansvar for helheten.

Selvsagt er det beklagelig at man tar seg fri fra jobben for å jakte gaupe, også får man beskjed om at det ikke blir noe av. Men hva er viktigst her? At noen får utført sin hobby eller at man har en forsvarlig forvaltning av en trua art?


Naturvernforbundet i Trøndelag v/

Alette Sandvik og Hege Loholt