«Stjørdal kommune gambler med drikkevannet»

Kartet viser foreslåtte plassering av turbiner i Leksdal statsalmenning og nedbørsfeltene til Lauvvatnet og Stor-Rennen drikkevannskilder. Slitasje fra rotorblader (mikroplast, glassfiber- og bisfenolforbindelser) og oljelekkasjer fra turbinene spres over store avstander med vinden. En turbinkollaps vil være en katastrofe for drikkevannet.   Foto: Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge

Debatt

Kommunestyret i Stjørdal satte ikke foten ned, men de satte døra på gløtt for vindkraft i Leksdal statsalmenning. I stedet for et tydelig NEI til vindkraft ønsker de et eventuelt formelt initiativ velkommen og skal behandle dette "åpent, ryddig og skikkelig etter det lovverk som måtte bli gjeldende".

Turbinene som Arise AB ønsker å sette opp medfører stor risiko for drikkevannet til Stjørdal. Kommunen er nå i ferd med å bygge Hjelset vannrenseanlegg til 90 mill kroner. Anlegget blir ferdig til høsten og er basert på Lauvvatnet og Stor-Rennen som drikkevannskilder. Turbinene er plassert i og nært inntil nedbørsfeltene!


 

I tillegg til kontinuerlig slitasje fra rotorblader vil eventuell lekkasje av hydraulikkolje eller kollaps av turbiner kunne ødelegge hovedvannkilden til Stjørdal kommune!

Rotorbladene roterer i 200-300 km/t og avgir store mengder mikroplast, glassfiber- og bisfenolforbindelser som spres kontinuerlig utover i terrenget med vinden. Bisfenol A er skadelig for ­arvestoff og forplantningsevnen til dyr og mennesker selv i svært små mengder.

På toppen av ståltårnene balanserer flere tusen liter hydraulikkolje. En lekkasje fra turbinhodene vil føres med vinden over store områder. En turbin som blåser over ende vil være en katastrofe for drikkevannet. For noen uker siden blåste det en turbin over ende i skogene i Sverige.


 

Er politikerne i Stjørdal virkelig villige til å ta denne risikoen?  Hva skjer den dagen Bisfenol eller andre giftige og uheldige stoffer konstateres i drikkevannet? Hvem blir økonomisk forsvarlig? Vindkraftselskapet? Kommunens innbyggere?

Er det virkelig nødvendig å utarbeide en søknad for å se at dette er en risiko man ikke er villig til å ta? Kommuneplanens arealdel definerer nedslagsfeltet som sikringssone for å beskytte drikkevannskilden. Hvorfor sa ikke Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet NEI først som sist? Hvorfor kunne de ikke bruke kommuneplanen som argument til å si NEI?


Bård S. Solem

Motvind Norge