«Om omsorgssvikt på skolene i Stjørdal kommune»

Illustrasjonsbilde fra en skolegård.   Foto: Wilma Nora Dorthellinger Nygaard / NTB

Debatt

Skolegang for barn er en av våre fundamentale samfunnskontrakter. I det barnet forlater hjemmet på tur til skolen, og helt til barnet har kommet hjem etter endt skoledag, er det de skoleansatte som har ansvaret og omsorgen for barnet. Denne samfunnskontrakten reguleres både av opplæringsloven (kapittel 9a), barneloven (§30), straffeloven (mht. avvergingsplikt), og ikke minst barnekonvensjonen. Når barnet – det kjæreste vi har – kommer hjem fra skolen med kloremerker, blåmerker, kuttskader eller kommer hjem ulykkelig etter utallige verbale krenkelser, er denne samfunnskontrakten brutt. Dette er uetisk og det er ulovlig.

På nettsidene til Bladet kunne vi i forrige uke nok en gang lese om barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt og mobbing på en av skolene i Stjørdal kommune. Det finnes dessverre tallrike eksempler på grove volds- og mobbesaker fra flere skoler i Stjørdal kommune. På NRK sine nettsider kunne vi for et års tid siden også lese om foreldre i Stjørdal kommune som hadde klaget på skolevedtak og blitt anmeldt til politiet, foreldre som ble meldt til barnevernet fordi de rettet kritikk mot skoleledelsen på grunn av mobbesaker, og foreldre som var redde for å varsle fra, fordi ledere og lærere ved skolene i Stjørdal slår ned på klager. Dette er en ukultur som har fått lov til å herje i mange år.


 

Det finnes riktignok noen skoleansatte i Stjørdal kommune som gjør en fantastisk jobb med barna våre. Noen skoler har fått ny ledelse og har i tillegg byttet ut flere lærere - med gode resultat - mens situasjonen er uforandret på andre skoler. Mobbeproblematikk klarer noen skoler åpenbart ikke å rette opp i selv, fordi ledelsen mangler ansvarsevne og gode holdninger. Hovedproblemet er at den mangelfulle håndhevingen av lovverket på skolene favoriserer de som ikke gjør en god jobb. Når skoleeier i tillegg mangler kompetanse og interesse til å forhindre omsorgssvikt og overgrep mot barn, må noen andre med myndighet reagere. I nyhetssakene har det blitt nevnt tre andre forvaltningsmyndigheter som kan gripe inn: Stjørdal Lensmannskontor, Barnevernstjenesten i Værnesregionen og Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen i Trøndelag).

Dersom man kontakter Stjørdal lensmannskontor og melder fra om at et barn har blitt utsatt for omsorgssvikt og grov vold på skolen, er det ingen utrykning fra lensmannskontoret, og det er definitivt ingen tidsfrister for etterforskning av sakene. Når foreldre gjentatte ganger orienterer Stjørdal lensmannskontor om saker der omsorgssvikt og overgrep mot barn skjer regelmessig på skolen, og lensmannen ikke reagerer, hvem skal man kontakte da? Stjørdal lensmannskontor bør se et enormt potensial med hensyn til forebyggende tiltak på skolene, både fordi det er et faktum at mobbing og vold mot barn er lovbrudd, men også fordi det er et faktum at mobbere senere i livet er overrepresentert i kriminalstatistikken.


 

Barnevernstjenesten i Værnesregionen har de senere årene fått innsikt i svært grove mobbesaker i Stjørdal kommune. Dette er saker som grundig dokumenterer omsorgssvikt og overgrep mot barn på flere skoler. På landsbasis finnes det tallrike eksempler på at Barnevernstjenesten har gått inn i mobbesaker og bidratt med sin kompetanse. I slike saker har Barnevernet innsett at i grove mobbesaker der foreldre bevisst ikke innser at barnet deres mobber, er de på grensen til omsorgssvikt.

Barnevernstjenesten i Værnesregionen bør involvere seg i å følge opp de familiene som har barn som utøver mobbing og vold mot medelever på skolen. Fokuset bør også rettes mot de foreldrene som sender barna på skolen med blåmerker og kuttskader – etter vold i hjemmet. Fokuset skal ikke rettes mot de foreldrene som klager på at barna kommer hjem fra skolen med blåmerker og kuttskader – etter å ha blitt utsatt for vold på skolen. Dette er logisk for de fleste.

I tillegg bør Barnevernstjenesten følge opp de skoleansatte som mangler evnen til å gripe inn overfor mobbing og vold på skolen. Det er nemlig på sin plass å stille spørsmål ved om denne evnen også er fraværende i hjemmet hos vedkommende. Dersom vedkommende sin profesjonsutøvelse på skolen viser alvorlige mangler på grunnleggende egenskaper som omsorg, empati og ansvar, så mangler det i hjemmet hos den ansatte også.

Det faktum at noen skoleansatte i Stjørdal bruker barnevernet bevisst som et maktmiddel er særdeles uetisk, ulovlig og uprofesjonelt. Det viktigste Barnevernstjenesten i Værnesregionen kan gjøre er å slutte å la seg bruke som maktmiddel av skolesektoren i Stjørdal. Like viktig er det at Barnevernstjenesten engasjerer seg og involverer seg i å få slutt på den ukulturen som rår på flere skoler i kommunen.


 

Jeg har også lest med interesse at flere av mobbesakene har blitt klaget inn til Statsforvalteren i Trøndelag, og at foreldre har fått medhold i klagesakene. Statsforvalteren er fra før av godt kjent med Stjørdal kommune sin mildt sagt svært kritikkverdige håndtering av mobbesaker, mangelfulle oppfølgning av pålagte mobbetiltak, samt manglende oppfølgning og tilrettelegging av spesialundervisning. Statsforvalteren har gitt medhold i klager fra frustrerte foreldre i årevis. Til tross for at statsforvalteren gir foreldre medhold i klagesaker, dukker det stadig opp nye grove mobbesaker år etter år. Med det nye lovverket som trådte i kraft høsten 2017 fikk Statsforvalteren sanksjonsmidler til rådighet i form av bøteleggelse av skoler som ikke følger opp lovverket. Hvorfor brukes ikke dette sanksjonsmiddelet i Stjørdal? Dette fremstår som en klageinstans som gagner skolesystemet og ingen andre. Lang saksbehandlingstid, manglende fagkompetanse, saksbehandlingsfeil, og ikke minst manglende evne til å iverksette effektive tiltak i mobbesaker. Dette er stikkord som i høy grad beskriver statsforvalterens saksbehandling i mobbesaker i Trøndelag. Noen foresatte opplever at jo mer sårbart et mobbeutsatt barn er, jo mindre hjelp kan en forvente å få hos Statsforvalteren. Mobbing er rett og slett et fagområde de aldri burde ha jobbet med.

Hva blir følgene når verken Stjørdal lensmannskontor, Barnevernstjenesten i Værnesregionen eller Statsforvalteren i Trøndelag griper inn i mobbesaker på et tidlig tidspunkt? Joda, sakene får utvikle seg i form av stadig mer og mer krenkende mobbing, grovere og grovere vold, drapstrusler, brudd på taushetsplikt, grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet, politianmeldelser, traumatiserte barn, årlige millionbeløp for å hjelpe barna i ettertid, og i verste fall selvmord på grunn av senskader hos barn og ungdom.

Dersom verken Stjørdal lensmannskontor, Barnevernstjenesten i Værnesregionen eller Statsforvalteren i Trøndelag umiddelbart griper inn overfor skolesektoren i Stjørdal kommune, så vil jeg påpeke at de samtidig gir sine samtykker i at omsorgssvikten og overgrepene mot barn kan fortsette som før. Tiden vil vise om det er viktigere for disse statlige etatene å beskytte offentlig ansatte i Stjørdal, enn de barna som får brutt sine rettigheter til en trygg skolehverdag. 

Forbannet