«Det ville vært synd, også for de som skal flytte inn her, for om vi mister kaiefuglene blir livet litt gråere»

Kaier på vei inn til Vikhammer over Malvikbukta.  Foto: Stephen Barstow

Debatt

Vi mener vi må sette ansvaret for klima, miljø og natur aller øverst. Det handler om fremtida til våre barn. Det er vårt viktigste ansvar som politikere og det krever endringer.

Jeg skriver her som en reaksjon på et møte i Utvalg for Areal og Samfunn i Malvik rett før påske hvor utbyggingen på Vikhammer nedre var oppe til behandling.

Når det kommenteres at vi må ha ansvarlig politikk som kommentar til radikale endringsforslag og tilleggskrav fra MDG blir det underforstått at man kan tenke at MDGs politikk er uansvarlig. Det føles som et slag under beltestedet.

Saken fortsetter under bildet.

Per Olav Bjørgum i MDG Malvik.  Foto: Trond Nøstberg

 

En politikk og handling som viser verdien av natur og dyrka mark er nødvendig. Vi kan ikke lenger kun ta hensyn til historiske beslutninger fra 80-tallet, for at det skal være forutsigbart for utbyggere. Det hjelper heller ikke at beslutninger ble bekreftet i 2019 for det var like feil da som det er nå.  Vi må heller ta ansvar og skape forutsigbarhet for kommende generasjoner. En forutsigbarhet på at de i det hele tatt kan forvente å ha en klode i økologisk balanse, hvor det fortsatt er mulig å dyrke mat og vi har en levende natur som kan gi oss alt det vi trenger.


 

Alle jorder vi bygger ned, hver skogteig vi bygger ned, er en forsterkning av krisen vi står i. Det spiller liten rolle hvor «gode formål» det er, det blir uansett en ekstra belastning på naturen og en ekstra risiko for tap av artsmangfold og en risiko for at vi ikke klarer å håndtere klimakrisen.

Det er heller ikke bare fugler, dyr, insekt, planter og trær som blir skadelidende. Vi mennesker er også avhengig av en intakt natur og areal til å dyrke mat. Den åkerlappen på Vikhammer er altså viktig for landbruket. Men den er også viktig for en av de nordligste forekomstene av kaie, en liten kråkefugl, som overnatter i Vikhammerlia og som finner en matbit på kornåkrene ved sjøen. En stor del av dietten til kaiene er korn og hvis vi bygger ned alt og erstatter med asfalt og plen da blir også lite av annen mat som f.eks maur, fluer, larver og biller. Men kanskje kunne vårt forslag om å bruke er upartisk biolog som rådgiver ha hjulpet. Men det kan også hende at når alt av kornåker forsvinner ja så forsvinner kaiene. Det ville vært synd, også for de som skal flytte inn her, for om vi mister kaiefuglene blir livet litt gråere på Vikhammer.

Vi sikrer ikke denne siden av saken ved å kun ta ansvar for gamle planer og forutsigbarhet for utbyggere. Og er det ikke slik at utbyggerne er forberedt på endringer og nye krav?

En ting er at vi ikke ønsker å bygge overalt, en annen ting er hvordan vi kan minske konsekvensene for klima og miljø når vi først bygger ned. Her blir det fort snakk om detaljkrav, som f.eks å kreve grønne tak eller blå-grønn faktor, passivhus eller plusshus, solcellepanel, klima og energistyring, og bevare mikroområder med natur i stedet for at alt skal legges under plen.


 

Vi ønsker også at det i slike store prosjekt skal brukes upartisk biolog som rådgiver for utforming av friareal, beplantning, trær, busker og blomster med tanke på å bevare artsmangfold, spesielt innsekter, og fugleliv, men også annet dyreliv og planteliv.  Artsmangfoldet i området må da kartlegges på forhånd.

I tillegg bør vi også etter vår mening sette krav i forhold til kvalitet på boligene. Det er derfor ønskelig at all materialbruk deklareres, at det installeres sensorer for å ta vare på inneklima, at det skal være universell design, å påse at belysning ikke oppfattes som «lysforurensing», og at det med elbillading er i orden, at sykkel og gangveier er godt nok planlagt osv.

Til slutt er det også behov for å sette etiske krav som å tilfredsstille  Global Compacts 10 prinsipper  og å hindre bruk av Konfliktmineraler

Ingen av disse kravene er dramatiske, men noen av dem må sjekkes i forhold til hva en kommune har lov til å stille krav om, det forstår vi, mens andre kunne vært stemt for som for eksempel det med artsmangfold og biolog. Noe annet er hvis utbygger av egen vilje ønsker det.

Men en gledelig ting var at det var lett for politikerne å være med på at elbilladere skal være med i prosjektet.  Det blir en liten stimulus og hjelp til folk som kanskje syns det blir dyrt å kjøpe elbil samtidig med kjøp av bolig.


Per Olav Bjørgum

Miljøpartiet De Grønne Malvik