«Hvis Nye Veier får det som de vil, taper vi kunnskap og erfaring i anleggssektoren»

Slik tenker Nye Veier seg krysset like sør for innkjøringen til Helltunnelen i Hommelvik  Foto: Nye Veier

Debatt

Høyres Elin Agdestein har et innlegg om E14 i Bladet 13. april.  Hun beklager at det ikke skjer noe med E14 i denne omgang, men til gjengjeld kommer hun med mye skryt av E6 utbyggingen i Trøndelag.


 

Jeg tillater meg å ha en del motforestillinger til alt skrytet. Det var i sin tid FrP i regjering som kom med forslag om å opprette Nye Veier. Likeså foreslo dette partiet en utbygging av stamvegnettet til 130 km/t. Etter en del ekspertuttalelser ble regjeringen enig med seg sjøl om at topp hastighet skulle være 110 km/t. Hva betyr dette miljømessig?  I Malvik bygges det ned minst 300 mål dyrkajord. Hvis det samme skjer videre nordover vil det føre til at på 50 mil vil det bygges ned 15 til 20 tusen mål dyrkajord. Norge består av 3 % dyrket mark. Den beste dyrkamarka finnes på flat mark i nærheten av havet hvor nettopp E6 nordover går.

Planene til Vegvesenet var å bygge E6 i 90 km/t. Dette tilsier at en kan unngå å ta så mye dyrkajord ved at en ikke i samme grad må bygge rett etter nasen. I Malvik ville en ha spart å bygge ny firefelts bru over Homla, samt sluppet å rive en brukbar 2-felts bru. Er ikke dette unødvendig bruk av vegmidler? På kontinentet setter en ned fartsgrensene for å spare miljøet. Hadde regjeringen tillatt Vegvesenet å gjennomføre sine planer, er min uærbødige påstand at vi har fått en billigere og mer miljøvennlig vegutbygging. Det er beregnet at en hastighetsøkning for diesel- og bensinbiler fra 80 til 110 km/t vil øke utslippet av CO2 med 30 %. For elbiler vil energiforbruket øke med 60 %. Støv- og støyforurensningen øker med 50 %. I og med at nyttekjøring som persontransport og transport med trailere og lastebiler ikke har anledning til høgere hastighet enn 90 km/t, tilsier det at miljøet og dyrkajorda ofres på privatbilismens alter.


 

Nye Veier får sine oppdrag fra regjeringen. Slik jeg har oppfattet situasjonen er det mange kommunepolitikere som misliker et selskap som i utgangspunktet ikke er underlagt demokratisk styring. Nye veier har status som en stat i staten. Derfor kan f eks ledere i Nye Veier uttale at i vårt land finnes det ikke kapasitet og kunnskap nok til å ta ansvar for utbygging av E6 nordover. I fjellandet Norge kan vi ikke stelle oss slik at vi må til utlandet for å finne selskaper som kan bygge veger og jernbane. Mange politikere, spesielt Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger uttalt at vi må ta vare på den kunnskapen og erfaringene som finnes innenfor oljeindustrien. Hvis Nye Veier får det som de vil, taper vi kunnskap og erfaring i anleggssektoren. Er vi tjent med en slik utvikling?

Stortingsrepresentanter fra FrP uttaler at de er redd for at det vil bli tatt for store miljøhensyn hvis vi får skifte av regjering. For meg er det også uforståelig at Høyre, Venstre og KrF uten forbehold ser bort fra tap av dyrkajord og store skader på miljøet i forbindelse med videre vegutbygging. Jeg er ikke i mot 4-felts utbygging av E6, men dette må skje på en forsvarlig måte selv om hastigheten begrenses til 90 km/t. Derfor har ikke Høyre og de øvrige regjeringspartiene, samt tidligere regjeringsparti FrP så mye å skryte av når det gjelder utbyggingen av E6 i Trøndelag.


 

Min alder tilsier at jeg har opplevd leveforholdene for oss under og etter siste krig. Under krigen var det mange som tok i bruk jordflekker for å skaffe mat. Kaniner, villa-griser og sauer ble til mat i en nødsituasjon. Jeg har reflektert mye over om hvis noe tilsvarende den pågående pandemi skjer i forhold til dyr, grasvekster eller kornprodukter. Vil vi ikke da ha bruk for dyrkajorda? Hvem er det som bryr seg om slike tanker? Kanskje finnes det en og annen, men alt for mange er opptatt av at min bil skal ha prioritet. Vår felles jord er ikke villig til å akseptere den behandling den får, derfor protesterer den, selv om det er mange som mener at dette ikke angår meg.


Øyvind Haagenstad