«Dette er prisen for å ikke bygge boliger på Moan»

Oddstein Rygg i Hommelvik Stasjonsby AS anslår at en etablering av et eventuelt friluftsområde i Stasjonsfjæra vil koste over 100 millioner kroner.   Foto: Anders Fossum

Debatt

Mandag sa kommunestyret i Malvik klart nei til et forslag fra Mari Bjørnstad (Sp) om å gjøre hele Moan og Stasjonsfjæra til friluftsområde i samarbeid med Miljødirektoratet. 25 stemte mot forslaget, 6 for. Det store flertallet var naturlig nok svært opptatt av at kommunestyret allerede tre ganger har bestemt at området skal gi plass til både boliger, allmennyttige formål og friluftsliv.

Jeg fulgte overføringen fra kommunestyremøte. Det slo meg at de økonomiske konsekvensene av Mari Bjørnstads forslag ikke fikk noen særlig plass i debatten. Derfor vil jeg bidra til å belyse hva det hadde fått å si for økonomien til Malvik kommune, og dermed også for kommunens innbyggere, hvis forslaget hadde blitt vedtatt.

Området Moan—Stasjonsfjæra er behandlet av kommunestyret tre ganger i løpet av de siste 13 årene. Ved behandling av reguleringsplan og arealplan ble det i 2008, 2012 og 2019 vedtatt at det skal bygges boliger i deler av området. Dersom kommunestyret nå hadde vedtatt å omregulere hele området til friområde, ville det ha fått store økonomiske konsekvenser.

Området eies av Bane NOR Eiendom AS og Hommelvik Sjøside Moan AS. Sammen har de etablert utbyggingsselskapet Hommelvik Stasjonsby AS. I tillit til kommunestyrets tre vedtak gjennom 13 år har de investert et betydelig beløp i planlegging.

Miljødirektoratet kan naturligvis ikke bidra til å utvikle et område til noe annet enn det området er regulert for. For at det i hele tatt kan bli snakk om et eventuelt samarbeid med direktoratet, må kommunen først omregulere Moan—Stasjonsfjæra til såkalt LNF- område, landbruks-, natur- og friluftsområde. Det betyr i så fall at de som eier området, må få erstattet arealet til markedspris. Og ettersom kommunen for lengst har regulert Moan—Stasjonsfjæra til blant annet boliger, blir markedsprisen mye høyere enn om området hadde vært regulert til LNF-område.

Selv om kommunestyret hadde vedtatt å omregulere området til LNF-område, så ville det ikke bare vært å sende regningen for opparbeidelsen av friluftsområdet til Miljødirektoratet. Statsorganet Bane NOR Eiendom AS er grunneier og medeier i Hommelvik Stasjonsby. Jeg har vanskelig for å se for meg at Miljødirektoratet, om de så ønsket, ville greie å overkjøre Bane NOR Eiendom. Staten har gitt klare føringer for at knutepunktsområder skal utnyttes til konsentrert boligbebyggelse. Bane NOR Eiendom skal sørge for å oppnå nullvekst i biltrafikken til de store byene. Derfor må områdene rundt jernbanestasjonene utnyttes godt slik at jobb-pendlingen inn til storbyene går mer med jernbane og buss og mindre med privatbil. Staten har trolig ingen problemer med å se at Hommelvik Stasjonsby er et bærekraftig byutviklingsprosjekt som gir den sentrumsnære befolkningsveksten som er nødvendig for at Hommelvik skal bli et kollektivknutepunkt og et mer attraktivt sted å leve, bo og jobbe.

Dermed kunne Malvik kommune ha kommet til å bli stående alene med utbyggingen av hele Moan—Stasjonsfjæra som friluftsområde, uten hjelp fra den ettertraktede alliansepartneren Miljødirektoratet. La oss se nærmere på de økonomiske konsekvensene av et slikt scenario.

For det første bør Havnevegen flyttes til området ved jernbanen. Foreløpige kalkyler tilsier en prislapp på 15—20 millioner kroner.

For det andre bør det bygges en tverrforbindelse over jernbanen for at folk skal kunne benytte friluftsområdet. Den må bygges slik at også funksjonshemmede kan ha glede av den, altså med nødvendige heiser. Foreløpige kalkyler for en slik tverrforbindelse tilsier en prislapp på 40—50 millioner kroner. Dersom det bygges boliger på Moan, vil det være mulig å finansiere over 50 % av kostnadene til en tverrforbindelse gjennom den statlige Byvekstavtalen.

Selvsagt kan en se bort fra disse investeringene, men friområdet vil da framstå som lite attraktivt.

Opparbeidelse av selve friluftsområdet vil også ha en høy kostnad. Her har Hommelvik Stasjonsby foreslått et torv, en strandkafe, en pir ut i fjorden og ulike aktivitetsområder. Kostnadene kan selvfølgelig variere, men å se for seg et attraktivt friluftsområde med en prislapp på under 40—50 millioner kroner er vanskelig.

Uansett vil det etter mitt beste skjønn ikke være mulig å etablere et attraktivt friluftsområde på Moan med en kostnad samlet på mindre enn 100 millioner kroner. Realiteten er dessverre at Malvik kommune og innbyggerne i kommunen må ta det meste av denne regningen. Kommunestyret kan selvfølgelig velge å prioritere på denne måten, men det er ikke til å unngå at det må gå på bekostning av andre tiltak.

Alternativet til å omregulere Moan—Stasjonsfjæra i tråd med Mari Bjørnstads forslag er å realisere planen for Hommelvik Stasjonsby. Den baserer seg på tre vedtak gjennom 13 år i Malvik kommunestyre. Den bidrar til nødvendig boligbygging uten å legge beslag på verdifull dyrkamark eller offentlige rekreasjonsområder. Den støtter opp om 0-vekstmålet for biltrafikk og er i samsvar med statlige føringer for utvikling av kollektivknutepunkt. Den legger til grunn at Stasjonsfjæra er allemannseie, og at den fortsatt skal være det. Med Hommelvik Stasjonsby blir området restaurert, i tillegg til at den nye brua over jernbanen gir enklere atkomst fra sentrum.


Oddstein Rygg

Hommelvik Stasjonsby AS