«Å etablere gang- og sykkelveg mellom Stjørdal sentrum og Hegra er utfordrende i et av Norges beste matfat»

Bønder langs E14 reagerer på planlagt bruk av matjord til gang- og sykkelveg langs europavegen. Fra venstre: Olav Martin Bakheim, Randi Kvello, Kari Brekke, Per Joar Wold, Bjørn Brenne og Ottar Vasseljen  Foto: Bjrøn Fuldseth

Debatt

Å etablere gang- og sykkelveg mellom Stjørdal sentrum og Hegra er utfordrende i et av Norges beste matfat. Kloke valg må fattes når matjord og sjølberging er i spill, noe pandemien har minnet oss på.

Storting og regjering er enig om en jordvernstrategi der årlig omdisponering av dyrket jord i Norge skal begrenses til 4 000 dekar, en ambisjon man nådde i 2017 og klart å holde i årene etter. I 2019 ble 3 657 dekar omdisponert, hvorav om lag 400 dekar til riksveger og jernbane. Nå er planen for 6 km gang- og sykkelveg mellom Stjørdal sentrum og Hegra lagt ut på høring. Der planlegger man permanent å nedbygge 42 dekar av landets fineste dyrkajord, altså 10 % av hele landets omdisponering til riksveger og jernbane i 2019. Trøndelag er ifølge Statistisk sentralbyrå versting-fylket etter Hedmark når det kommer til nedbygging av dyrka og dyrkbar jord (916 dekar i 2019).


 

La det være sagt, det er absolutt positivt med gang- og sykkelveg for myke trafikanter mellom Stjørdal sentrum og Hegra. Det er bra for miljøet, og det er bra for folkehelsa. Derimot tar ikke planen tilstrekkelig hensyn til Nasjonal transportplan (2018-19) der det heter at det «i størst mulig grad skal unngås å omdisponere dyrka mark. Der dette er uunngåelig, skal søkelyset rettes mot kvalitet fremfor kvantitet».

Den beste og mest drivverdige matjorda må sikres. I et debattinnlegg i Nationen 7. april i år skriver samferdselsminister Knut Arild Hareide og landbruks- og matminister Olaug Bollestad at «I alle prosjekter må vi bestrebe oss på å finne løsninger som minimerer behovet for å bygge på dyrka mark». I planforslaget fra Statens vegvesen og Stjørdal kommune som nå er ute på høring kan gode alternative løsninger bidra til å redusere nedbygginga av dyrka mark, og dermed bidra til bedre samsvar med nasjonale målsettinger.

Ved å benytte allerede eksisterende gang- og sykkelveg langs Hognesaunvegen mellom Stjørdal sentrum og Haraldreina, vil man spare 16 av 41 dekarene som man ellers vil beslaglegge langs E14 for samme strekning. Det er også et langt tryggere, billigere og bedre alternativ. Langs Hognesaunvegen kan gående/syklende benytte etablert gang- og sykkelveg, som er kjøpt og betalt. Her kan man ferdes trygt i bebodd område, langs en mindre trafikkert veg med lav fartsgrense, og der man kan forflytte seg trygt helt fram til Kjøpmannsgata via Værnesporten og eksisterende undergang under E14 uten omfattende tiltak. At denne «omvegen», som Statens vegvesen kaller det, er 280 meter lenger til øverst i Gata, er ingen god argumentasjon hverken for folkehelsa, trafikksikkerheten, miljøet eller evig tap av landets beste matjord.


 

En annen betenkelig side ved planforslaget er at det legger opp til at myke trafikanter skal krysse det høyt trafikkerte Ligaardkrysset på bakkeplan. Et ubegripelig forslag hvis trafikksikkerheten skal veie tungt. Hvordan man skal komme seg herfra og videre inn til sentrum sier ikke forslaget noe om.

Nå senest 27. april stemte Stortinget over forslag fra Senterpartiet og SV om å begrense omdisponering av dyrka mark til 2 000 dekar per år, og Arbeiderpartiet i et alternativt forslag til 3 000 dekar, men begge ble nedstemt. Harmonerer ambisjonene nasjonalt med lokal styring?

Til høsten er det valg, både for gang- og sykkelveg og til Stortinget. Vi følger med.