«Hvem har skylda?»

Oddvar Nergård, rektor Hegra barneskole.  Foto: Bjørn Fuldseth

Debatt

Presten Karsten Isachsen hadde i sin tid en flott tilnærming til dette spørsmålet. Han hadde et sitat han pleide å bruke: «Har det noe å si for skylda hvem som har den?» Dette sitatet dukket opp i hodet mitt da ressurssituasjonen i Stjørdalsskolen ble tema også i år. Debatt rundt ressurssituasjonen i Stjørdalskolen har jeg forsøkt å dra opp hvert år det siste ti-året, men det er aldri blitt noen debatt. Få om ingen politikere har tatt tak i dette, og meningsutvekslingene har dødd ut før de egentlig er kommet i gang. Fra min side har dette handlet om at skoledrifta i kommunen underbudsjetteres, og at vi ute på skolene har fått og får svært store utfordringer som følge av det. Mens det har vært vi på de mellomstore skolene som har lidd mest under dette tidligere, så vi i fjor at flere skoler ble dratt med i dragsuget. I år ser det ut som vi alle er i samme båt!

Som kommunens øverste leder, beklaget kommunaldirektøren at det ikke var budsjettert innen lovlige rammer, i Bladet 4.mai. Han tok på seg ansvaret for dette som kommunens øverste administrative leder. Slik sett gjorde kommunaldirektøren det som kan forventes av en leder, men ikke alle ledere gjør det - nemlig. Det er ikke uvanlig at det å ta ansvar ender i bortforklaringer og tåke-legging, - så derfor ros til kommunaldirektøren for ryddighet i dette!


 

Men så var det dette sitatet: Har det egentlig noe å si for skylda hvem som har den? For vi kan kaste ball lenge om dette. Er det administrasjonen som ikke gjør jobben sin godt nok i fordelinga av budsjettet, er det politikerne som gir oss for trange budsjettrammer, eller er det til syvende og sist vi velgerne som har valgt de politikerne vi har, - og som derfor også må ta på oss skylda for den misæren vi har havnet i?  For når jeg i årevis har tatt opp at Stjørdalsskolen har gått på sparebluss, så har det vært få reaksjoner på det, og ingen har tatt på seg noe ansvar for situasjonen, - derfor honnør til kommunaldirektøren for det.

Den økonomiske ramma vi har hatt å drive etter har vært svært utfordrende i alle de 15 årene jeg har vært rektor i Stjørdal. I fjor var det mye verre enn vanlig, og en økning i budsjettramma på 9 mill. «reddet» situasjonen da. I år er ramma så langt økt med 14 mill. uten at vi har nådd det absolutte minimum av ressurser som loven krever. Til det sier beregningene ytterligere 3,5 mill. som vi ikke har. Det betyr at mange av skolene i år vil måtte legge timeplaner for høsten uten å ha innfridd lovens minstekrav engang.  

Det sies i alle sammenhenger at «lærernormen» skal oppfylles, -og da virker det som at alt er greit. Det er viktig å merke seg at det er den såkalte lærernormen som er minimumsressursen - og ikke mer enn det! Får vi innfridd den, så ligger vi akkurat i vannskorpa av det lovlige! Dette er ikke luksus -  den minste krusning i vannflata får oss til å gå under! Men ikke en gang dette greier vi å innfri i Stjørdal! Læringsmiljø ødelegges av dette, skolemiljø brytes ned, arbeidstakere slites ut og skjebner til enkeltelever blir betydelig forverret fordi vi får enda mindre tid til å se den enkelte eleven! De sårbare elevene som ville kunne greid seg i klassen med en litt større voksentetthet, vil nå ramle av - med de konsekvensene og kostnadene som ligger i det både for den enkelte og samfunnet.

Politikerne har selvsagt nøkkelen til å løse dette, men da handler det om å gjøre gode prioriteringer! Spørsmålet til politikerne er: Skal vi være kommunen som sparer mest (for å sette av 134 mill. på fond 2020), som samtidig velger å drive dyrt (les skolestruktur) og i tillegg ha den laveste frie inntekten i landet pr. innbygger? Prisen vi betaler for dette er at vi da må akseptere at ungdom i Stjørdal vil utgjøre en stadig større del av frafallsstatistikken i videregående skole. Barn og unge som ikke blir sett og satt i mestringssituasjoner vil i stadig større grad falle utenfor. Vi vet at vi allerede har et alt for stort antall som sliter med dette og tyr til rus, vold, kriminalitet og i stor grad blir destruktive både for seg selv og andre. Dette kom klart fram i HKH-rapporten som er en kartlegging fra 2019 av ungdomsmiljøet i Stjørdal. Vi vil se det på alle plan siden barnehage og skole er de beste arenaene for forebygging av all type uønsket atferd blant barn og unge. Dette koster penger, men det er ei investering i framtida. Framtida for enkeltmennesker og kommunen. Når Oslopolitikerne satser på sin skole så har de forstått dette. Hvis vi skulle hatt like store driftsutgifter pr. elev som Oslo måtte vi økt skolebudsjettet med 48.260.654 kr, og om vi skulle ligget bare på landsgjennomsnittet noe som ikke er overambisiøst akkurat, så ville tallet vært en økning på 33.446.634 kr. Steinkjer kommune som er sammenlignbar for oss, bruker til sammenligning 25.836 kr. mer i året pr. elev enn Stjørdal, noe som ville gitt oss en total-økning på hele 76.242.036kr.! Dette er tall som sier alt om kommunens satsing på barn og unge!


 

Så ser jeg i Bladet 24.april at noe av det ordføreren er mest stolt av at han har fått til, er utbytte fra kommunale aksjer i NTE. Hvis jeg forstår det ordføreren siteres på i Bladet rett, så utgjør den årlige avkastningen formidable 910.000 kr.! For å sette dette i perspektiv, så ville det som ordføreren sier «vil føre til mange årsverk i skole, omsorg og våre velferdstjenester», gitt de kommunale skolene en økning i snitt på formidable 2 undervisningstimer hver i uka, og det ville ta i overkant av 19 år å spare opp det vi har behov for i år av ekstrabevilgninger for å komme opp på et absolutt minimumsnivå!

Så ærlig talt, om ikke ordføreren har mer å være stolt av enn dette, burde han ikke snakke høyt om det, -  for dette blir tull med tall Ivar!

Slik jeg ser det og har sett det, så er kommunen kronisk underfinansiert, men politikerne nekter fortsatt å ta i bruk inntektspotensialet i kommunen. Dette kan ikke fortsette lenger. Kanskje har det ikke noe å si for skylda hvem som har den, men det bør være politikere som kan stilles til ansvar for dette ved neste valg - om vi bryr oss og ønsker en endring på dette. For om vi som velgere ikke bryr oss og ikke tar ansvar, så vil det komme generasjoner etter oss som med all mulig rett stiller oss til ansvar for det som nå skjer.