«Det er på tide at det nå blir ryddet opp og etablert en rovviltforvaltning i Norge som følger det som er vedtatt»

Kari Anita Furunes, leder i rovviltnemda region 6.  Foto: Privat

Debatt

Klima- og Miljødepartementet (KLD) begår lovbrudd i sin forvaltning av rovviltforliket. Høyesterettsdommen blir ikke fulgt og forvaltningen blir ikke gjennomført slik Stortinget har vedtatt. Nå må Erna rydde opp i egne rekker, det er Rotevatn og Venstre sin politikk som blir ført i dagens rovviltforvaltning, ikke Stortingets vedtak. 

Når bestandsmålet er nådd er det regionens ansvar å forvalte rovvilt.

Det er kun to regioner i Norge som har oppnådd bestandsmål på bjørn og har tatt over forvaltningsansvaret. Dette er region 5 og region 6. Region 6 tok over forvaltningen 1. juni 2021.

Med forvaltningsansvar er det de enkelte rovviltnemdene som fatter vedtak om skadefelling og lisensfelling. Vedtak om skadefelling ble fattet av rovviltnemda i region 6, 23. april 2021. Vedtaket ble påklaget av Rovviltets Røst 27. april 2021 og Naturvernforbundet 14. mai 2021. Rovviltnemda behandlet klagene 21. mai 2021 og opprettholdte vedtaket. Saken ble oversendt KLD 26. mai 2021 for endelig avgjørelse. Miljødepartementet gav sin faglige tilrådning i saken 27. mai. 2021. I likhet med alle andre saker nemda behandler ble også denne påklaget og departementet har endret vedtaket nemda har fattet. Vedtak fattet av departementet er endelig og kan ikke påklages.


 

Rovviltnemda har valgt å ta inn over seg Rovviltforlikets punkt 2.2.19 og dom av Høyesterett av 26. mars 2021. Nemda ble derfor overrasket over at Statsforvalteren (som er Statens representant i fylket og som har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjering) hadde lagt inn vilkår om at binne med unger skulle være unntatt da saken ble behandlet i nemda 23. april.  Nemda valgte derfor å ta ut disse vilkår i behandling av saken, noe som var enstemmig.

I klagebehandlingen valgte KLD å gjøre endringer ved å ta inn disse vilkårene igjen:

  • Bjørnebinne(r) med unge(r) som opptrer sammen under skadefellingsforsøk og lisensfelling skal være unntatt fra tillatelsen.
  • De tiltak som er mulige for å unngå at bjørnebinner felles, skal være iverksatt.
  • Statsforvalteren skal gis fullmakt til å avslutte lisensfellinga dersom det blir felt binne under skadefelling eller lisensfelling.

KLD lager sine egne regler uten lovhjemmel.

Dette har skapt mye usikkerhet, frustrasjon og reaksjoner fordi det er stort sprik i synet rovviltnemda har lokalt i region 6 og synet departementet har i saken. I tillegg kommer forvaltningen som Statsforvalteren gjør. Reaksjonene var sterke i Steinkjer kommune tidligere i juni da det ikke ble gitt tillatelse til skadefelling. Årsaken var at det kunne være en binne, uten at det var påvist hvilket kjønn dyret hadde. Dette ble påklaget og Stasforvalteren valgte å snu i saken og bjørnen ble tatt ut ved skadefelling.

Nye frustrasjoner oppsto da det ikke ble gitt skadefelling til Snåsa kommune av samme årsak, det kunne være en binne. Ingen analyse viser så langt hvilket individ det er snakk om, verken kjønn eller alder er kjent. Dette førte til at Nord-Trøndelag Sau og Geit ba om et møte med Statsforvalteren. Dette ble gjennomført fredag 09.07.21. Reaksjonene i møtet ble så store og flere henvendelser til leder i rovviltnemda gjorde at det ble kalt inn til ekstraordinært møte i rovviltnemda 13.07.21 der det ble bedt om at Statsforvalteren måtte forklare sine uttalelser angående unntak av binner og hvorfor skadefelling ikke ble gitt.


 

Følgende kan oppsummeres etter møtet:

  • Statsforvalteren viser til at de forholder seg kun til føringer gitt av departementet. Dette er føringer som overstyrer vedtak gjort av rovviltnemda og andre beslutninger gjort i Stortinget. De viser ellers til at de benytter seg av tidligere erfaringer i forvaltningspraksis.
  • På spørsmål om betydning av høyesterettsdommen av 26. mars i år og hvilken endring dette har ført til i forvaltningspraksis svarer Statsforvalteren at de legger til grunn at departementet kjenner til høyesterettsdommen når de har fattet vedtak i klagesaken. De gjør derfor ikke noen vurderinger på dette, men forholder seg til det departementet sier og gjør. 
  • På spørsmål om hvilken hjemmel departementet legger til grunn for å kunne unnta binner svarer Statsforvalteren at det ikke finnes hjemmelsgrunnlag for dette noen steder som de er kjent med. Det er heller ikke vist til hjemmelsgrunnlag fra departementet på dette punktet.

På bakgrunn av dette konkluderer jeg med følgende:

  • Departementet overprøver den lokale rovviltnemda sitt vedtak som har tatt inn over seg en høyesterettsdom i tillegg til at vi ivaretar rovviltforlikets punkt 2.2.19:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein».

  • KLD legger inn vilkår i vedtaket som de ikke har hjemmelsgrunnlag for.
  • Statsforvalteren viser til at de forholder seg til skriftlig informasjon gitt av departementet.

Vedtak fattet i Stortinget, Rovdyrforliket og Høyesterettsdommen settes altså her til side slik rovviltnemda oppfatter det. Det er altså politikken til sittende statsråd for KLD som legger føringer for vedtak. Ikke vedtak fattet i Stortinget eller dom satt av Høyesterett.

Slik jeg ser det er dette brudd på maktfordelingsprinsippet i Norge med lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Rovviltnemda i region 6 har derfor besluttet å sende brev til departementet der det bes om at de må gjøre rede for:

  • Tolkning av Høyesterettsdom av 26. mars 2021 (HR-2021-662-A 2021) og
  • departementets beskrivelse av endringer denne har ført til i forvaltningspraksis samt
  • dens overføringsverdi for situasjonen rundt brunbjørn i region 6 med binner utenfor forvaltningsområdet.

Rovviltnemnda har i tillegg fattet et nytt vedtak om å øke kvoten på ytterligere to dyr, fordi kvoten på brunbjørn er fylt. Dette ble påklaget og nemda har behandlet klagen.


 

Som del av nemdas vedtak legger nemda til grunn at KLD i sin klagebehandling redegjør spesielt for eventuelle vilkår knyttet til uttak eller skjerming av binner i et beiteprioritert område og hjemmel for slike vilkår. Dette er viktige avklaringer da det nå ser ut til at departementet begår lovbrudd på den forvaltningen de gjennomfører.

Dette kan ikke være riktig forvaltning? Riksrevisjonen påpekte i 2019 svakheter med utøvelsen blant annet med soneinndeling, uenigheter mellom nemndene og miljømyndighetene og ikke minst kunnskapsgrunnlag om rovdyrbestandene. Det er på tide at det nå blir ryddet opp og etablert en rovviltforvaltning i Norge som følger det som er vedtatt! 


Kari Anita Furunes,

leder i rovviltnemda region 6

Trøndelag, Møre og Romsdal