Prisene økte kraftig allerede før krigen. Russlands angrep på Ukraina og sanksjonene fra Vesten forsterker prisoppgangen ytterligere. Det vil vi alle merke det neste året.

Først vil vi bare si at jeg er rystet over krigen i Ukraina. Det blir litt vanskelig å snakke om økonomiske realiteter, men likevel skal jeg forsøke å belyse den største utfordringen i økonomen i 2022, nemlig galopperende priser. For å illustrere dette er det enklest å begynne med et praktisk eksempel.

Sommeren 2020 snekret jeg et gjerde hjemme. Det var omtrent 70 meter langt, og det gikk mye materialer med. Prisene på trevare har økt betydelig de siste par årene, og bare for moro skyld sjekket jeg mine gamle kvitteringer. Fasiten viste at materialkostnaden til gjerdet mitt har økt med over 40 prosent fra juli 2020 til mars 2022.

Ifølge SSB har materialkostnadene for å bygge en enebolig i tre steget med 33,6 prosent det siste året. Men prisen på byggevarer er ikke det eneste som har blitt dyrere om dagen. Og der jeg blir litt irritert over økte priser, blir sentralbankene bekymret. Både den amerikanske, europeiske og norske sentralbanken sitter nå med en klump i magen og følger med på at prisene er på full fart oppover. I USA opplever de den største prisstigningen på over 40 år, med en inflasjon på 7,5 prosent på årsbasis. I Norge er prisveksten i perioden februar 2021 – februar 2022 3,7 prosent, og mye av dette skyldes spesielt høye strøm- og energipriser. Prisstigning siste år uten strøm-/energipriser er 2,1 prosent.

Men hvor farlig er det egentlig at prisene stiger mye, da? Stabil prisstigning gir stabil vekst og forutsigbar økonomi. Politikerne har også bestemt at stabil prisstigning defineres som konsumprisvekst på 2 prosent. De fleste av våre handelspartnere har samme inflasjonsmål.

Her i Danske Bank venter vi at inflasjonen gradvis vil stige utover i 2022. Vi har derfor lagt til grunn at inflasjonen uten energipriser vil havne over 2 prosent mot slutten av året. Men risikoen her er på oppsiden. Internasjonalt ser vi det samme bildet. Inflasjonen i eurosonen kan på kort sikt stige til åtte-ni prosent, som dermed vil barbere reallønnen med opptil seks prosent. Det samme skjer i USA, der reallønnen ikke har falt mer på 30 år. Det er en rekke faktorer som tilsier at prisene kan stige enda mer.

Den største bekymringen er mangelen på arbeidskraft, og hvordan dette kan skape en kraftig vekst i lønninger som igjen skaper økt press på prisene. Ifølge NAV Trøndelag er nå arbeidsledigheten i fylket lavere enn før pandemien. I februar 2020, like før pandemien brøt ut, var 2 prosent av arbeidsstyrken i Trøndelag helt arbeidsledig, mens andelen i februar i år er på 1,8 prosent. Dette er også betydelig lavere enn landsgjennomsnittet.

I praksis betyr slike lave ledighetstall at mange sliter med å få tak i nok arbeidskraft. Trønder-Avisa har i en rekke ulike artikler satt søkelyset på manglende arbeidskraft i fylket vårt. Blant annet er det et skrikende behov for faglært arbeidskraft, og nå mangler trønderske bedrifter hele 4.100 personer med fagutdanning. Hotell og restaurantnæringen er et eksempel på dette. De sliter blant annet med å ansette kokker etter at mange av dem har funnet seg andre jobber under pandemien. Dette gjelder blant annet Scandic Rock City i Namsos, som stod frem i en artikkel i høst.

Flaskehalser og leveranseproblemer er andre utfordringer som drar opp prisene. Gjennom fjoråret fikk vi jevnlig meldinger om bedrifter som ikke klarte å levere det kundene ønsket. Det fikk jeg og mange andre føle på kroppen i fjor. Jeg liker å sykle og på vinteren sykler jeg i treningsrommet i kjelleren. Spinningsykkel er kjedelig, derfor begynte jeg i fjor vinter å sjekke ulike «online sykkelsimulatorer». Her viste det seg raskt at jeg ikke var alene som ønsket å starte online sykling.

Jeg startet min simulatorjakt lokalt i Stjørdal, men måtte kjapt utvide søket mitt. Jeg fant etter hvert en simulator i en nettbutikk og endte opp med en meget av avansert sykkelsimulator med muligheter som sikkert langt overgår mine behov. Her kan jeg sykle ulike ruter worldwide, konkurrere med andre «ryttere» både oppover og i utforkjøringer. Sist lørdag syklet jeg virtuelt i London og kikket på oligarkenes fasjonable villaer i et øsende regnvær.

Leveranseproblemer har vært en kjent problemstilling blant mange varer siden pandemien startet i 2022. Men leveranseproblemene har fortsatt i 2022, og vi ser ikke tegn til snarlige løsninger. De internasjonale forsyningskjedene er ennå veldig uavklarte. I havnene i USA ligger det for eksempel containerskip og venter i ukevis for å laste om. Mangelen på mikrochiper, som rammer produksjonen av elbiler, ser heller ikke ut til å stoppe med det første. Effektene av leveranseproblemene er at prisene stiger ytterligere.

Krigen i Ukraina kommer på toppen av dette. Urolighetene driver opp prisen på en rekke råvarer som olje, gass og hvete. Prisen på Nordsjøolje har vært oppe i 130 dollar pr fat mens den dagen før Russland startet krigen mot Ukraina lå på 94 dollar pr fat. Dette forsterker inflasjonspresset som allerede finnes. En rask kjøretur i Stjørdal, der prisene på bensin og diesel viser over 22 kroner, er et godt eksempel på inflasjonspresset krigen skaper.

Krigen i Ukraina har påført tilbudssiden i verdensøkonomien et nytt, stort sjokk etter at tilbudssiden ikke hadde rukket å hente seg inn igjen fra det forrige tilbudssidesjokket fra pandemien. På toppen av en redusert arbeidsstyrke som medførte omfattende mangel på arbeidskraft, sliter verden nå med en reduksjon i tilbudet av en annen viktig innsatsfaktor i produksjonen, nemlig råvarer. Med mye av det russiske og ukrainske tilbudet av olje, metaller og korn ute av spill så innebærer dette en betydelig mangel for verdensøkonomien. Selskaper som har produksjon i Russland eller Ukraina eller som er avhengig av innsatsfaktorer derfra vil slite med forstyrrelser i leveringskjeden. Her kan nevnes at Russland og Hviterussland eksporterer cirka 7 mill m3 tømmer til det europeiske markedet. Dette utgjør cirka 8 prosent av Europas forbruk av tømmer og iverksatte sanksjoner sørger for at dette tømmeret ikke kommer på det europeiske markedet.

For å motvirke høyere priser, er det viktigste virkemiddelet økt rente. Norges Bank hevet renten to ganger før jul, og det er ventet ytterligere tre rentehevinger i 2022. Det betyr at rentekostnadene på boliglånet ditt kan bli mer enn doblet sammenliknet med det laveste rentenivået. Renteoppgangen fører også til at vi trolig vil se en utflating i boligprisene. Bedrifter får også dyrere finansiering som igjen kan medføre lavere investeringsvilje.

Norges Bank skal balansere på en tynn line. For lite innstramning fører til at prisene løper løpsk. For mye kveler økonomien. Vi vet ikke helt hvordan denne linjen kommer til å bli strammet de neste årene, men de økte prisene vil uansett påvirke deg. Den viktigste lærdommen er at både privatpersoner og bedrifter nå må ta høyde for høyere rente og dyrere lån.