Nå må vi slutte med all sutringen i dette fantastiske landet, der alle piler peker rett til værs og vel så det. Vi er på topptur hver eneste dag hele gjengen.

Noen påstår at vi lever i ett av verdens rikeste land. Da er det nok derfor vi kan dele ut ulltepper og besørge matsentraler til de mange innbyggere som både fryser og sulter her i denne påståtte honningkrukken. Alt er med andre ord på stell i dette landet. Og det til tross for at vi bor i en gedigen stat med ufattelige 5,4 millioner innbyggere å ivareta.

Vedum, Støre og deres partier raser riktignok ned på barometrene, men ut over det har de besørget en skikkelig opptur for «vanlige folk».

Riktignok sa de ingen verdens ting foran fjorårets valg om at «oppturen» var ment å være både økte renter, matvarepriser, drivstoff, strøm og mere til. De sa heller ikke at det var Norges Bank som fritt skulle få enerett til å styre og hersje over folkets betydelige lånegjeld. Ikke ble det nevnt at Norge for godt skulle fratas all kontroll med pris på egenprodusert kraft heller.

Vi ble jo lenge forespeilet at både kabler og ACER skulle bli et gode for «vanlige folk», noe vi nå i lang tid nå har fått merke på lommeboka.

Å jage kapitalister til Sveits sa de heller ingen ting om, og slettes ikke at flere hundre arbeidsplasser i norsk lakseindustri skulle gå fløyten ved å innføre en såkalt grunnrenteskatt. Begrunnelsen var at fjordene tilhører oss alle. Da skulle en tro det var mangel på fjorder i dette langstrakte landet. Norges samlede fjordstrekning inkludert øyene utgjør faktisk bortimot halve strekningen rundt ekvator.

I tillegg består jordkloden av 361 millioner km2 hav så det skulle bli en skvett til alle og en hver. Men så var det denne saltvannsskatten da. Det ligger muligens an til en grunnrenteskatt for oss alle som ferdes i flomålet for å kunne fylle opp i den slukne norske staskassen.

Heldigvis og nærmest som bestilt av regjeringen, dukket den barmhjertige samaritan Vladimir Putin opp som en slags klagemur og unnskyldning for dagen elendighet for Støre &co.

I tillegg til alle regjeringens oppturer vi daglig merker på kroppen, er det også god hjelp og støtte å hente fra landets definerte matbaroner. Her er vi så heldige å ha et utall aktører. I alle fall minst tre, som i knivskarp konkurranse slåss om kundene. Noe som og av og til kan gi seg utslag i hele 30 øres forskjell på en liter skummet melk mellom kjedene. Det setter vi handlende umåtelig stor pris på må vite, selv om det dannes kø foran inngangen. Samtidig er disse mataktørene så fremsynte at de lang tid i forveien kan fastsette datoer for prisøkning to ganger i året.

På tross av eventyrlige tilbud i matbutikkene her til lands, valfarter mange i distriktet over grensen til søta bror. Selv om flere jevnlig må betale en liten skjerv til «Statens innkrevingssentral» i Flora blir det lønnsomt med hyppige toppturer til godsakene i den svenske fjellheimen.

Men til tross for regjeringens utallige «oppturer» så nærmer julen seg med nissekritt. Så får vi se da hvilken fantastisk opptur regjeringen vil besørge lagt under årets juletre. Det er lov å håpe, men mest å frykte er jeg redd.

Da gjenstår å ønske alle en RIKTIG GOD OG OPPLØFTENDE JUL