Det er et drøyt år siden verden ble rystet av Russlands invasjon av Ukraina. Når vi markerer Nordens dag 23. mars i år er parallellene mange til da denne dagen ble lansert i 1936. Også den gang var tidene usikre, og da som nå truet en autoritær leder freden i Europa.

Nordens dag har fått en ny dimensjon etter 24. februar 2022, datoen for Russlands invasjon av Ukraina. Invasjonen har gjort det enda tydeligere at de nordiske båndene må opprettholdes og styrkes på alle plan, for at vi skal klare å svare på de store internasjonale utfordringene. Nordisk politikk har på ett år flyttet seg mer enn på flere tiår. Finland og Sverige har lagt bak seg de lange linjene i landenes sikkerhetspolitikk og omstilt seg raskt. I lys av landenes NATO-søknader vil Norden bli samlet i samme allianse for første gang siden middelalderen.

Nordens dag med historiske paralleller

Nordens dag ble lansert av Foreningen Norden i 1936 for å fremme samholdet i det demokratiske Norden. På samme tid var freden på kontinentet truet av en autoritær leder i Nazi-Tyskland, som dette året sendte tropper inn i Rhinland. Nordens dag i år er en påminnelse om at fred i Europa ikke er noen selvfølge.

Demokrati – og verdier som tillit, frihet, inkludering og likestilling – er grunnstenen i det nordiske samarbeidet. Norden må kontinuerlig ha fokus på å være tett integrert, om vi skal være en robust aktør som kan takle press fra udemokratiske og autoritære krefter. Vi må støtte opp om samholdet i Norden og våre felles verdier – og det må foregå på alle plan.

Styrk kultur og kontakter

Det er viktig, i den usikre tiden vi står i, at vi ikke glemmer å vedlikeholde og styrke kontakten mellom folk i Norden. Kontakten over grensene er viktig for mange – men også på samfunnsplan, fordi en større, sammensveiset region er bedre rustet til å møte større utfordringer. Gjennom møter og kulturutveksling oppstår tillit, som er helt avgjørende for det nordiske samarbeidet – og for om man klarer å opptre som én i en krisesituasjon.

Foreningen Norden jobber hver eneste dag for å gi folkelige nettverk i Norden en mulighet til, ikke bare å overleve, men å blomstre. Vårt arbeid fører til økt tillit og flere muligheter i Norden. Gjennom vennskapskommunesamarbeidet skapes nordiske møteplasser. Nordjobb gir unge arbeidserfaring og kunnskap fra et naboland. Gjennom Info Norden bidrar vi til at grensehindre i Norden stadig fjernes. Vi er også en pådriver for at skole skal gi kjennskap til nabolandene, og at det skal være like enkelt og naturlig å ta utdanning i et nordisk naboland som der man bor. Da må vi også forstå hverandre på skandinavisk.

I det nordiske samarbeidet må vi ha flere fokus samtidig. Grensehindre må fjernes og forebygges kontinuerlig. I politikken må det gis rom for at flere nordiske beslutninger kan fattes i fellesskap. Vi må også ha tilgang på de samme mediene og nyhetene. Om noen dager, 2. april, er det valg i Finland. La oss da håpe at medier i Norge retter blikket mot et valg i et naboland, som er relevant for oss alle.

Ved å stadig minne oss selv på at vi er et fellesskap med over 27 millioner borgere, skaper vi flere muligheter for alle og en region med en sterkere stemme. Vi må fortsette å bære frem dette på alle plan – i alt fra møter mellom skoleklasser og vennskapskommuner, til møter med nasjonale og nordiske beslutningstakere. Vi bygger nettverk, skaper møteplasser og sprer entusiasme for det nordiske. Har vi råd til å la være, akkurat nå?

Espen Stedje,

generalsekretær Foreningen Norden

Guri Lyngstad,

leder Foreningen Norden Stjørdal