Ja, jeg er den siste Ronæss som eier Storsand Gård Camping (Storsand).
Jeg er 60 år, og det er ingen i min familie som både kan og vil føre Storsand fram og opp.
Lokal debattspaltist erkjenner plagiat: – Jeg er veldig lei meg
Jeg engasjerte meg i Storsand i kjærlighet til min mor, min far og min families historie til eiendommen. Mine røtter. Jeg selger Storsand i kjærlighet til mine barn og eiendommen. Mine frø. Forskjellen er tid, og felles er kjærlighet.
Storsand fortjener en kompetent, tilstedeværende og fremtidsrettet eier. Storsand er nå i god stand, men står ved et veiskille. Storsand må nå gå fra eiendomsutvikling til - driftsutvikling. Neste steg vil ha mere fokus på mennesker og relativt mindre fokus på den fysiske eiendommen. Det krever et mere tilstedeværende eierskap.
«Lokaldemokratiet – hvordan fungerer egentlig det?»
Jeg håper og tror Storsand en dag blir en av landets flotteste turist destinasjoner, og ikke bare den flotteste campingplassen i Trøndelag ( i mitt hode Norge). Storsand har det som trengs. En dyktig eier ser det, og får det til. Hvordan, når og hvem får tiden vise oss.
Hadde jeg vært 50 år, eller hvis en av mine to barn hadde hatt lyst til å drifte Storsand fremover, ville jeg vurdert det annerledes. Mine barn er født, døpt og vokst opp i Oslo. De elsker Oslo, livet der og har andre ønsker og livsvalg.
Det støtter jeg. Det viktige for Storsand er godt eierskap, ikke hvem, men godt.
Lars Ronæss
PS: Dette er en prosess, og mitt eierskap vil kanskje vare noen år til