I statsbudsjettet kutter regjeringen bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 472 millioner kroner. Det betyr en reduksjon på 1100 sårt tiltrengte tiltaksplasser. Resultatet er at utenforskapet øker.

Begrunnelsen fra Arbeids- og sosialdepartementet er at arbeidsledigheten ikke har vært lavere siden før finanskrisen i 2008. I budsjettforslaget foreslår departementet derfor en reduksjon som i praksis tilsvarer 1100 færre tiltaksplasser, sammenlignet med det planlagte nivået for andre halvår i 2022.

Fides er en arbeids- og inkluderingsbedrift i Meråker, Stjørdal og Levanger. Vi skreddersyr arbeid og aktivitet til mennesker i ulike livssituasjoner, gjennom oppfølging og veiledning, tilrettelagte arbeidsplasser og arbeidsforberedende trening. Vår visjon er at vi skal utgjøre en forskjell for enkeltmennesket og samfunnet.

Som arbeidsinkluderingsbedrift er vi selvsagt glade for at arbeidsledigheten er lav og at etterspørselen etter arbeidskraft er høy. Det ledighetstallene derimot ikke sier noe om, er de mellom 600.000 og 700.000 menneskene som står helt utenfor det norske arbeidslivet – og som er avhengige av arbeidsrettet oppfølging for å komme tilbake i ordinært arbeid.

I dag brukes 70 prosent av tiltaksbudsjettet på mennesker med nedsatt arbeidsevne. Når tiltaksbudsjettet reduseres, vil det med stor sannsynlighet skyve denne gruppen enda lengre unna arbeidslivet. Det er heller ikke foreslått en økning i antall varig tilrettelagte plasser (VTA).

Resultatet av dette blir at utenforskapet øker.

Dette skjer til tross for at regjeringen sier at de vil styrke ordninger som AFT og VTA, og gjøre dem tilgjengelig for flere. Det står også i sterk kontrast til den kraftige økningen i arbeidsmarkedstiltakene som regjeringen varslet i Hurdalsplattformen i fjor.

I motsetning til arbeidsledigheten, er utenforskapet stabilt over tid. Skal vi lykkes med å løse utfordringene knyttet til utenforskap kreves det kraftfulle tiltak og økt innsats fra alle partene i arbeidslivet.

Å ha en jobb og tilhøre en arbeidsplass gir identitet og mening i livet. Det gir muligheter for mestring, utvikling og læring, og er avgjørende for enkeltmenneskets økonomiske trygghet og handlefrihet. Å inkludere flere er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Tusenvis av arbeidsinkluderingsbedrifter står i dag med utstrakte hender for å hjelpe dem uten arbeidsrettet oppfølging over i arbeid. Og viljen til å inkludere flere har aldri vært større i det lokale næringslivet. Det merker vi i Fides.

Da må myndighetene bevilge mer, og ikke mindre, penger til arbeidsforberedende trening og varig tilrettelagt arbeid. Det er de beste virkemidlene vi har for å redusere utenforskapet.

I Norge er vi opptatt av å ikke sløse med ressurser. Da er det et paradoks at vi ikke gjør mer for å inkludere de mange hundre tusen menneskene som står utenfor arbeidslivet. I inkluderingen ligger det et enormt, uforløst potensial, til både å løse det økende behovet for arbeidskraft og gi enda flere en meningsfylt hverdag.

Som samfunn har vi ikke råd til å økt utenforskap, verken sosialt, økonomisk eller menneskelig. Inkludering er ikke først og fremst en kostnad, men derimot en investering i mennesker som tjener samfunnet.