Det er mange følelser i sving, særlig blant motstanderne, noe jeg både forestår, og ikke forstår. Forstår, fordi mange er genuint opptatt ev bevaring, og redd for negative konsekvenser. Men jeg forstår ikke den ensidige motstanden mot utvikling.

Jeg sitter også med mange følelser i denne saken, og vil prøve å nyansere den tilsynelatende massive motstanden.

Jeg vokste opp i Hommelvik sentrum på 50- og 60-tallet. Den gangen hadde Vika ord på seg for å være det nest styggeste stedet i Trøndelag, bare slått av Støren. Riksvei 50 gikk gjennom trange passasjer mellom Thoresenberget, lokstallen og relativt høye hus. Stua vår lå halvveis uti veien i Jernbanebolig 2, med butikkene Eidem og Bye på andre sida.

Vi hadde god tilgang til fjæra over planovergangene ved stasjonen. De gikk over 8-10 jernbanespor, hvor det alltid sto jernbanevogner som stengte for utsikten, i likhet med «bunkersan» fra krigen og svære lagerskur.

Vi bada fra kaian for å slippe å ligge i sanda, derfra lærte vi hoppe- og stupeteknikk. Siden har jeg flittig brukt fjæra til rekreasjon og bading i snart 70 år. Hele året. Og det har jeg tenkt å fortsette med.

Kaiene forsvant, «bunkersan» forsvant, og lagerskurene ramla sammen og forsvant, og mange av sporene ble borte siden Djupvasskaia ikke ble utskipningshavn lenger. Planovergangene ble også tatt bort, i stedet fikk vi Havneveien der det går tungtrafikk ca 1 cm fra fjæra. Nå må vi ta turen om Sannan for å komme ned til sjøen.

Hele det store området til NSB ble avstengt og gjengrodd. Staten måtte nemlig tenke seg om lenge i tilfelle området skulle brukes til jernbaneformål.

Så gikk årene. I mellomtida døde Hommelvik sentrum mer og mer ut, i likhet med mange andre tettsteder og byer. Folk endret handlemønster og bilbruken økte. Nå er det nesten bare Coopen og Rampa som bidrar til litt folkeliv i Hommelvik sentrum.

Hvordan skal vi ha det i framtida?

Det er vel slik at folk må finne seg i å bo tettere. Hommelvik er tradisjonelt et trafikknutepunkt der toget har vært sentralt. Med tettere befolket sentrum der folk ikke trenger bilen til alt, ligger Hommelvik gunstig til. Gangavstand til toget reduserer bilbruk, og når det blir nok folk, er det også lettere å få til bildelingsordninger. Det reduserer også behovet for egen bil. Altså, klimavennlig effekt! Ved å planlegge boligstrøk fra starten av, får vi også mulighet for å skape gode sosiale arenaer, og bomiljø tilpasset et mangfold og forskjellige behov.

Planene gir også mulighet for å skape bedre uteområder ved fjæra. Det skremmes med Grilstad Marina, ser jeg. Men jeg har ikke sett at husene i Hommelvik Stasjonsby legger til rette for «stupebrett fra balkongene»! Det legges opp til et tydelig skille mellom offentlig og privat område.

Både på Steinkjer og i Levanger har de anlagt bystrender der det både bor folk og er trafikk ganske nært. Det har ikke begrenset antall besøkende på finværsdager. Som flittig bruker av fjæra ser jeg fram til om det blir lett tilgang fra Vika, pir for badende ut i fjorden, og et stort friområde i tilknytning til sandstranda, som blir liggende intakt.

Jeg er lei meg for at saken skaper splid og uro på heimplassen min. Vi som har vært positive til utbygging har vært tilbakeholdne med å kaste oss inn i debatten, nettopp på grunn av de store følelsene som har kommet fram, og også for å unngå usaklige og stygge kommentarer.

Nå står vi foran behandling av saken. Mitt håp er at den blir saklig og velbegrunnet, og at vi behandler og omtaler hverandre med respekt og tillit.