Høyrepolitiker og eiendomsmegler Geir Falck Anderssen fortsetter å bagatellisere viktigheten av et styrket jordvern og hvor mye dyrket mark som er «omdisponert» i Stjørdal de siste årene (Bladet.no 21. september). Anderssen ser ut til å mene at nedbyggingen av matjord uansett ikke er noe problem, fordi han har et «engasjement for nydyrking».

Nedbygd dyrket mark kan imidlertid ikke uten videre settes i samme regnskap som nydyrking. Her er fagfolkene tydelig nok. Landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag, Tore Bjørkli, har flere ganger påpekt at nydyrkingen som skjer ikke veier opp for tapet av matjord. Den matjorda som blir bygd ned har ofte høy kvalitet. Erfaring tilsier at det er vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal.

Det er store variasjoner i jordkvalitet og hvor egnet et område er for dyrking. Våre forfedre visste selvsagt dette, og bosatte seg der det var gode forhold for å dyrke mat. Rådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Hege Ulfeng, sier det slik til NRK: «Det er ikke bare å dyrke opp nye jorder andre steder. De beste områdene er allerede tatt. Det er derfor det er jorder der nå» (NRK.no 16.03.22.).

Nydyrking er isolert sett et tiltak som kan bidra til mer dyrket areal og økt produksjon i jordbruket, men det er et ytterst dårlig argument for å la enda mer av den matjorda vi har bli bygd ned.

NIBIO-rådgiver Ulfeng påpeker at nydyrking heller ikke er uproblematisk for naturmangfoldet: «Både i naturvernområder og på andre dyrkbare arealer vokser det allerede noe. Noen steder vokser det høykvalitetsskog. Andre steder er det næringsfattig eng med stort biologisk mangfold. Både nedbygging og nydyrking fører til at vi mister viktige leveområder for planter, insekter og dyr. Og da har vi ikke nevnt negative klimaeffekter, økt flomfare, hensyn til kulturlandskap, kulturminner, friluftsliv og så videre» (Klassekampen 28.06.21.).

Vi har sett at nydyrking og jordflytting er en «løsning» som serveres av aktører med ganske andre økonomiske interesser enn landbrukets beste.

God matjord er en livsviktig og knapp ressurs. Særlig boligprosjekter og veiutbygginger tar mye matjord. Rådgivere i NIBIO tidligere har påvist at det i Stjørdal ble bygd så mye som 950 dekar over en tiårsperiode (Bladet.no 22.03.21). At Stjørdal i fjor omdisponerte mest dyrket mark alle landets kommuner, tegner seg dermed inn i et større og alvorlig bilde. Med den utbyggingspolitikken Geir Falck Anderssen ivrer for, forsvinner noe av den beste matjorda i Stjørdal bit for bit.

SV mener det ikke er framtidsrettet å la utbyggerinteressene ture fram, på bekostning av jordvernet, lokalmiljøet og innbyggerne. Derfor ville vi blant annet ha en grundigere gjennomgang av Øvre Arnstadåsen boligfelt på Skatval, av hensyn til både matjord og trafikksikkerhet, og ved E14 utnytte eksisterende sykkelvei fra Haraldreina til sentrum. Vi har ikke mer matjord å miste!