Det planlegges å samle alle helseopplysninger om hver og en av oss på en «plattform» tilgjengelig for alle enheter i vårt helsesystem i Midt-Norge.
Dette høres jo tilforlatelig ut, og jeg skjønner godt at dette er et utmerket verktøy med flere positive sider, både for klienter og aktører i vårt helsevesen.
Stor tilstrømming til sykehusene, som hever beredskapen
Derimot hører vi ingen verdens ting om hva vi som brukere av helsetjenester mener om denne lagringen av våre helsejournaler. Dette føyer seg inn i rekken av tiltak som bare tres ned over hodene på folk, enten man vil eller ikke. Og en helsejournal er jo det aller mest sensitive for en og hver av oss.
Nå har vi registrert flere oppslag her i pressen omkring denne såkalte plattformen, men jeg har til gode å se at vi som helseobjekter er forespurt om hva vi synes om at våre helseopplysninger svirrer rundt på kryss og tvers i et trådløst digitalt nettverk.
Det er sikkert mange av oss som kan være skeptiske til dette, men også her er det nok bare å «tie og ta med» uten noen form for reservasjonsrett. Ja jeg er klar over at vi selv kan gå inn på nettet for å se hvem som til en hver tid har åpnet vår helsejournal. Men også her er jeg betydelig skeptisk til om akkurat dette er så betryggende som det høres ut.
Det finnes så vidt meg bekjent ingen idiotsikre systemer mot at sensitive opplysninger kan komme på avveie i et slikt nettverk. Det er jo heller ikke så veldig lenge siden nettopp dette skjedde her til lands. Ingen systemer er sikrere enn det svakeste ledd, og dette leddet er gjerne et menneske, internt som helseaktør eller eksternt fra hackingmiljøer.
Christian (28) reiser rundt for å overbevise skeptiske kolleger
Det er særdeles bemerkelsesverdig at ulike digitale systemer inkludert lagring, bare tres ned over hodene våre uten at vi har gitt vårt samtykke til dette. Eksempelvis da vi for kort tid siden ble påtvunget digitale trådløse strømmålere i våre hjem, enten vi ville eller ikke. Hvem vet hva disse målerne faktisk er i stand til å overvåke?
Jeg skal for all del ikke sammenligne oss med et samfunn som Kina, men at vi som individer utsettes for stadig mer innsamling og lagring av personlige data, hersker det ingen som helst tvil om. Ta bare registrering av vårt bevegelsesmønster gjennom bilbruk.
Jeg har dessverre ingen tro på at det kommer til å bli mindre overvåkning og lagring av våre personopplysninger her til lands i tiden som kommer.
Det er all grunn til å være både kritisk, og særdeles oppmerksom på, den økende digitaliseringsiveren vi stadig ser.