Vi er heldige i Hommelvik. Vi har en enestående flott sandstrand rett utenfor stuedøra. Der kan små og store møtes om sommeren, skravle om smått og stort, ta en kaffekopp og ligge i sola. Dra ned på Saligberget en høstdag og se på skarven som sitter på pælene etter Millerkaia. Rusle langs Havnevegen en sein sommerkveld og se sola gå ned over Fosenalpene. Ta med ungdomskjæresten ned til stranda en sein kveldstime – slik jeg gjorde på 80-tallet fordi jeg visste at der fant vi fred og ro.

Jeg er sikker på at Stasjonsfjæra kan samle tusenvis av slike historier. Historiene bygger opp under fjæras kvaliteter som et nært friluftsområde. Kvaliteter som andre tettsteder og byer kan misunne oss: Naturlig sandstrand, gode badeforhold, reint vann, lett tilgjengelig for alle generasjoner og ikke minst - naturlige omgivelser.

Hvordan kan vi forbedre disse kvalitetene for kommende generasjoner? Definitivt ikke ved å bygge boligblokker bak stranda – det er en ufattelig dårlig idé! Sentrale kvaliteter for å ta vare på og utvikle fjæra er:

  1. Vi må ta vare på den naturlige sandstranda. Og vi må tenke langt fram, for klimaendringene fører til at havnivået stiger. I Hommelvik viser beregninger at flomålet kan ligge ca. 50 cm høyere i 2100 enn i dag, kanskje enda høyere. Dagens sandstrand vil da være helt utilgjengelig på flo sjø. Derfor må strandmiljøet utvides bakover. Vinterstormer, springflo og stormflo vil gi betydelig fare for erosjon, men erosjonssikring må da legges langt bak.

  2. Vi trenger godt med plass i fjæra med bakland. Plass til alle som har behov for rekreasjon og bading på gode sommerdager, og plass nok til at skoler og barnehager kan ha uteaktivitet og opplæring i strandområdet. Med økende befolkning i Hommelvik og utfordringen med havnivåstigning, er det viktig å tilrettelegge for gode og store nok arealer.

  3. Området må tilfredsstille behovene til ulike generasjoner, og være tilgjengelig og brukervennlig. Jeg er spesielt bekymret for én generasjon: ungdom. Ungdom i Hommelvik har få steder å samles, og der de velger å oppholde seg skapes gjerne konflikter. De samles på kveldstid for å spille ball ved Hommelvik ungdomsskole, men får klager på støy og uro. Gjestebrygga ved småbåthavna er et populært samlingssted for soling og bading, men dette er selvsagt ikke et optimalt sted mellom båter og havnegjester. På Moan har vi fantastiske muligheter til å tilrettelegge for gode arealer for ungdom. Men boligblokker like ved vil garantert gi konflikter. Vi må lære av utfordringene på Grilstad Marina.

  4. Stranda må innrammes av naturmiljø. Norge har mange fantastiske badestrender omgitt av natur som slår deg i bakken. Gjevilvatnet på Oppdal har Rauøra. Et ikonisk sted hvor du kan overnatte i telt og drive friluftsliv ved stranda. Stjørdal kommune vil at flotte Storvika skal bli et enda bedre friluftsområde for Stjørdals befolkning. Byer og tettsteder som mangler gode strender bruke millioner på kunstige strender, f.eks. Bystranda i Steinkjer og Mjøsparken i Brumunddal. I de statlige planretningslinjer er strandsonen gitt en særlig beskyttelse gjennom byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbudet i 100-metersbeltet kan fravikes gjennom kommunale planer, men, dette forutsetter at hensynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser er ivaretatt. Bynære områder i Trondheimsfjorden er definert som pressområde hvor reglene skal forvaltes strengt. Hommelvika er definitivt et slikt pressområde.

Jeg har tro på at politikerne ser de unike verdiene Moan vil gi som et friluftsområde bak Stasjonsfjæra. Våre neste generasjoner vil aldri tilgi oss å sette boliger og profitt til investorer foran friluftsinteresser og miljø i Stasjonsfjæra!