Gigantprosjektet Helseplattformen er under utrulling i trønderske sykehus og kommuner. Det omstridte IT-prosjektet har fått en trang start etter en forholdsvis problematisk innføring ved regionens største sykehus. St. Olavs i Trondheim skulle gå på lufta nå i mai, men det heftet så stor usikkerhet rundt løsningen at sykehuset valgte å utsette til høsten å innføre prestisjeprosjektet om felles pasientjournal i Midt-Norge.

foto
Kommunene i Værnesregionen ser om det finnes andre andre, bedre og billigere IT-løsninger som et alternativ til Helseplattformen. Foto: Faksimile Kommunal Rapport

Etter å ha blitt kjent med problemene ved St. Olavs fikk også Malvik kalde føtter. Kommunestyret valgte nylig å skyve ut i tid det avgjørende vedtaket om å bli med på milliardsatsingen. De er ikke de eneste som har blitt skremt. Også Helse Nord-Trøndelag teller på knappene om de skal velge utsettelse. Skjer det kan det fort føre til en dominoeffekt med utsettelser og økte kostnader.

Ser på alternativer. Stjørdal, Meråker og de andre kommunene i Værnesregionen signaliserte tidlig at de ville vente med å forplikte seg til Helseplattformen. Stjørdal ble en fanebærer for skepsisen. Kommunen ville undersøke om det fantes andre, bedre og billigere IT-løsninger. I en orientering til formannskapet sist uke fortalte kommunedirektøren at 12 trønderske kommuner nå har sluttet seg til og vil være med på samtalene med mulige alternative leverandører. Steinkjer er blant kommunene som deler usikkerheten og som står sammen med kommunene i Værnesregionen.

Skepsisen i våre kommuner står i sterk kontrast til den måten kollegene i Trondheim kommune har tilnærmet seg samarbeidsprosjektet. Der ble det feiret med jubelbilder og kakespising da Helseplattformen ble innført midt på natta for to–tre uker siden. Denne innføringen har heller ikke skjedd problemfritt. Dagens Medisin skrev i forrige uke: «På legevakta i Trondheim skaper systemet trøbbel for legene– og fastlegekontorene mottar ikke lenger e-meldinger fra kommunen. (...) … det tok 36 klikk for å registrere at en pasient hadde fått Paraset.»

Sunn skepsis. I fagmiljøene er man uenige om løsningen som er valgt for Helseplattformen er framtidsrettet eller ikke. Det er advart mot å binde seg fast til i en låst IT-løsninger fra en stor amerikansk leverandør, istedenfor å satse på åpne løsninger som framstår som mer fleksible.

Det som framstår som den største usikkerheten er nok likevel fastlegenes motstand mot å kjøpe seg inn i fellesprosjektet. Hvis deres motstand står seg, og fastlegene i Trøndelag velger å stå utenfor Helseplattformen, er det vanskelig å se for seg at det er mulig å oppnå hovedmålsettingen om «én innbygger–én journal 2030».

Med såpass mange usikre kort framstår skepsisen i Værnesregionen som både sunn og fornuftig. Å være den som stiller spørsmålene, og ikke ukritisk kaster seg med i heiagjengen, er ofte den rette tilnærmingen når det er sluttresultatet man er mest opptatt av.

(Lederkommentar i Bladet 24. mai 2022)