Jeg regner med at de aller fleste i dette landet har fått med seg all «elendigheten» det snakkes om i disse tider.

Skremselsministeren forteller oss omtrent daglig hvor elendig det skal bli utover vinteren. Ja da, ja da, vi har fått med oss det.

Og for dem som allerede har gått inn sin depresjon, så er det selvsagt stor trøst i å høre gjennom daglige dommedagstermer fra sentrale politikere, at verre skal det jammen ta meg bli!

Takk takk, det gjør livet langt lettere for mange. Krigsøkonomi nevnes også for sikkerhets skyld.

Normalt når man føler seg litt utenfor og pjusk, så anbefales det blant annet å fylle på med litt tran og andre vitaminer. Og så hjelper det godt med litt smil og glede fra omgivelsene særlig i denne tiden, inkludert fra de ledende politikerne her til lands.

Det ser ut for at disse sitter godt gjemt bak blendingsgardinene og graver seg ned i elendigheten, for så daglig å titte frem med alvorlig mine og fortelle oss hvor umåtelig ille og mørk fremtiden nå ser ut.

Vi lever i et av verdens rikeste land, så det skulle i utgangspunktet være mulig for diverse ministere til tross for noen mørke skyer, å dra litt på smilebåndet og si rett ut at dette skal vi klare, at «vi står han av». Men det sitter tydeligvis langt inne fra det holdet.

Her er det tydeligvis bare å ta frem alt av ulltepper, eldgammel hermetikk fra etterkrigstiden, og ellers tære på kroppens lagrede reserver gjennom den kommende vinteren, som garantert blir den kaldeste på over to hundre år i politikernes hoder.

Utrolig hva det kunne hjelpe med litt smil og varme i hverdagen, uansett hvor grå og vanskelig den måtte synes å være.

Men nå er det tyst og lite latter å høre. Ikke minst fra den sittende justisminister. Ja knapt nok et smil derfra en gang.

Er det noe som trengs her i fattiglandet nå, så er det å vekke til live en smule optimisme i folket. Det skulle i alle fall ikke skade det minste grann.