Bladets leder på torsdag omtaler statens uforutsigbare avtalebrudd med det statlige omsorgsprosjektet vi har vært en del av de siste årene. Her kan man få inntrykk av at bruddet representerer utfordringer for kommunen som uansett ville kommet når forsøket var avtalt avsluttet, i 2023.

Dette medfører ikke riktighet. At prosjektet avsluttes ett år tidligere enn avtalt gjør at Stjørdal kommune får en merkostnad på i overkant av 60 millioner kroner. Dette gjør igjen at vårt egenkapitalbidrag til investeringene vi foretar økes tilsvarende for 2022. Dels gjennom redusert overskudd på 20 millioner (et begrep som i kommunal sammenheng forøvrig burde bli erstattet av «investeringbidrag») og dels gjennom at 40 millioner forsvinner i direktefinansiering av demenslandsbyen på Fosslia. Dette er 60 millioner som er borte fra kommunens budsjett- og økonomiplan. 60 millioner som ikke ville vært borte hvis prosjektet ble avsluttet først i 2023.

Vi har altså 60 millioner mindre enn vi ellers ville ha hatt. 60 millioner vi har basert driften av kommunen på. Politikere fra alle partier i Stjørdal anerkjente den store utfordring dette representerer ved kommunestyrets budsjettbehandling før jul. For første gang i mine snart 20 år i kommunestyret vil vi måtte foreta en fullstendig og ekstra revidering av vår budsjett- og økonomiplan i mars som en følge av dette.

Innenfor de rammene som kommunestyret har satt, og fram mot denne marsbehandlingen, arbeider kommunedirektøren ufortrødent med å øke handlingsalternativene overfor kommunestyret. At det allerede er omstilt og frigjort et betydelig årsverk i sentraladministrasjonen vil også kunne ha sine negative konsekvenser, men utvilsomt lette tiltaksbyrden. En av de tingene kommunedirektøren derfor gjør løpende er å vurdere egen organisering. Flere stillinger holdes vakant i alle deler av organisasjonen. Noen vil bli foreslått besatt, og andre tas bort når vi kommer til mars. Kommunestyret vil da ta stilling til dette. Skal jeg være ærlig tror jeg imidlertid ikke at en sammenslåing av lederfunksjoner for kultur- og næringslivsområdet vil være det første kommunestyret prioriterer på bekostning av noe annet, gitt størrelsen på det utfordringsbildet vi står overfor. Og særlig ikke hvis det etter kommunedirektørens vurdering argumenteres for at dette også kan tilføre noen faglige positive effekter.

Når det ellers gjelder kulturområdet i Stjørdal så er det ingen tvil om at åpningen av Kimen i 2015 representerer et veiskille. Både i kvalitet og en betydelig økning i antall stillinger. Men det er feil når det gis inntrykk av at det etter dette har vært en realnedgang. Også siden 2015 har kulturområdet i Stjørdal vokst mer enn pris- og lønnsvekst i samme periode.

Når vi kommer til budsjett- og økonomibehandlingen i mars vil vi stå over mange krevende valg. Jeg kan forsikre om at kulturens plass og viktighet i vårt samfunn vil tillegges stor vekt i denne behandlingen. Samtidig er det innenfor de rammer kommunestyret har trukket ikke til å unngå at alle deler av kommunens virksomhet blir underlagt en vurdering.

Vi har håndtert krevende utfordringer også før i Stjørdal. Nå har staten gitt oss en ny, og den skal vi også løse med det ansvar som er gitt oss.