Jeg har alltid fundert over hvorfor saker og ting uventet takker for seg og streiker.

En dag var det strykjernet, som fikk stryken. Så fulgte denne streikevillige kantklipperen, som sant nok har vært overbelastet i hele sitt strevsomme liv, helt der ute på kanten - og ofte nesten «uten en tråd».

Og flyttes blikket opp mot det blå , så har vi delvis hatt en sommer nesten uten et fly å se på grunn av streik. Bra for miljøet sier de mest ihuga miljøforkjemperne, som i årevis har spådd at været skulle bli både våtere, varmere og villere.

Riktig nok har det vært en våt sommer i Trøndelag, men aldeles helt normalt og ingen verdens ting å streike for.

At det skulle bli katastrofalt «våtere» i følge spådommen, merkes særlig godt for alle som bor i Sør-Norge, der magasinene flommer over og gir historisk lave strømpriser, og i tillegg full eksport til kontinentet.

Om det er energien som mangler når lærerne ikke orker tanken på å oppstart etter sin korte ferie og starter med streik, sier jo sitt om dette urettferdige samfunnet. Men det blir vel ei råd også her for de nødlidne.

Heldigvis lever vi i et demokratisk samfunn med lovmessig streikerett.

Selv kan jeg streike i dagevis og år som «takknemlig» pensjonist.

Det ender alltid opp med «tvungen lønnsnemd» uansett.