I et innlegg i Bladet 23. september skriver styret i Malvik Arbeiderparti at de har tro på framtida til Hommelvik ved at man tillater utbygging av den såkalte «stasjonsbyen». Utbygging kan i dette konkrete tilfellet kalles nedbygging ved at man gir tillatelse til dekke området med blokker og bilveier i et område som burde ha vært friområde.

Hvis noen lurer på hvordan utbygging av «stasjonsbyen» vil se ut, er det bare å gå innerst i sandfjæra og studere bygningskomplekset Hommelvik sjøside. Ingen vil vel påstå at dette er et inkluderende og positivt bidrag til verken Hommelvik som bygd eller by. Det hjelper lite at blokker på fem etasjer kan få bekledning av tre eller at man kan skimte fjorden gjennom siktlinjer. Dette fremstår som en bløff.

Jeg gjentar til kommunepolitikere og andre som måtte tvile – ta et nærstudium av bebyggelsen på sjøsiden og spør deg selv om du faktisk tror at boligblokker og veier er det som skal til for å gi Hommelvik et løft.

Det hjelper heller ikke at AP argumenterer med sosial boligbygging som «leie-før-eie». Slike ordninger kan man etablere ved all boligbygging, om det er ønskelig. AP ønsker seg næringslokaler langsmed Havneveien og ved det nye «Strandtorget». Det behøves ikke nybygging, men heller et skikkelig klimatiltak ved gjenbruk av tomme lokaler som virkelig står ubrukt i Hommelvik sentrum i dag: fra sør Thoresen Bakeri, den tidligere kolonialen (pt kontor), Aasback foto, sparebanken og urmaker-gården for å nevne de mest åpenbare bygningene. Kanskje kan det bygges lave rekkehus/flermannsboliger i området lengst mot Djupvasskaia – gjerne for småbarnsfamilier som ønsker å bruke Hommelvik, ikke spesielt med tanke på pendlere. Og det finnes alternative og rimelige løsninger for over- eller underganger for jernbanen.

Malvik kommune solgte hele herligheten – stasjonsfjæra og Moan for 17 millioner kroner.

Det er «småpæng» i forhold til utbyggernes mulige inntekter, men sier samtidig at kommunen kunne ha fått et langt høyere beløp. Samtidig har kommunestyret ikke gitt noe svar på hvorfor det ikke vil tillate en konsekvensutredning som er vanlig ved alle store utbyggingsprosjekt. Området er regulert til utbygging, men kommunen har ikke en plikt til dette. Det er derfor prosjekter automatisk behøver en konsekvensutredning, noe som Malvik kommunestyre har avslått.

Samfunnsgeograf Mari Johansen Aune med oppvekst i Hommelvik understreker den positive betydningen av Malvikstien og Midtsangtangen friområde (Bladet 26. september). Her er det investert i fritidssysler for alle og enhver – med stor suksess. Det er ikke framtida å bygge ned strandsonen og friområder. Framtida er å åpne opp et stort område med tilgang til et flott strandområde. Framtida er å gjøre det enda mer attraktivt. DET kan bety mye for utvikling av og tilflytning til Hommelvik.