Svaret på det spørsmålet kan synes enkelt. Kirka har ett oppdrag. Det er å forkynne Bibelens tale, holde fram Guds ord. Derfor bør kirka holde seg langt unna politikken.

Men er det så enkelt? Bibelen sier mye om hvordan vi skal leve. Den har mye etisk veiledning og sier noe om hvordan vi skal leve så livet vårt blir best mulig. Det gjør også politikken. Et brennende politisk spørsmål er hvordan vi skal ta vare på denne jorda. Sier bibelen noe om det? Noen sier at siden Jesus sa: «Himmel og jord skal forgå», hvorfor skal vi da på død og liv ta vare på denne jorda? Den skal jo likevel forgå. Da kan vi jo bare lene oss tilbake å la jorda gå sin skjeve gang.

Men er dette bibelsk? Allerede på bibelens første blad gir Gud menneskene et oppdrag: «Gud velsignet dem og sa til dem... fyll jorden og legg den under dere». Vi har fått som oppdrag å ta vare på skaperverket. Og som en rød tråd gjennom hele bibelen går tanken om at den verden Gud skapte og som mennesket ødela ved sin ulydighet, er det skaperverk som Gud en gang skal gjenreise og fornye. Da kan ikke kirka være likegyldig til skaperverket. Her møtes kirka og politikken, på dette området og på mange andre. Min påstand er at kirka ikke kan unngå å være politisk.

Noen sier: Jeg melder meg ut av kirka fordi den driver politikk. Kirka skal selvsagt ikke drive partipolitikk. I konkrete saker må kirka være varsom med å ta standpunkt. Men fordi politikk ofte har med etikk å gjøre: menneskeverd, rettferdighet, miljøvern og mye annet, kan ikke kristne mennesker som leser sin bibel trøste seg med Jesu ord: «Himmel og jord skal forgå», og ikke ta vare på jorda.

Gustav Leander Andersen