Ubyggingsplanene på Moan har over flere år ført til en stadig voksende opposisjon, og etter hvert en kraftig organisert motstand uten sidestykke her på stedet.

Om denne mektige motstanden har ført våre politikere på bedre tanker er vel heller tvilsomt . Riktignok har de kommet med pålegg om flere endringer i byggeplanene, men dette betyr ikke stort annet enn at spillet nå er i gang.

foto
Trond Kvendbø Svingen. Foto: Richard Bakken

Første (sjakk)trekk er utbyggerens sutring over alt for høye kostnader dersom politikernes krav må etterkommes.

Det er grunn til å minne om at dette særdeles attraktive området, i sin tid ble solgt av kommunen for en betenkelig lav pris til dagens eier. Det er selvsagt ingen overraskelse at utbyggeren kun tenker profitt, og svarer med at de endringspålegg som er kommet, vil kunne velte hele prosjektet. Tillike en konsekvensanalyse, som burde være en udiskutabel selvfølge, blir fryktelig omfattende å gjennomføre hevder utbyggeren. Med den utnyttelsesgrad som foreligger med hele 350 boenheter ned mot flomålet, minner dette om en svamp som blir presset og vridd til siste dråpe i profittens tjeneste.

Det må snart begynne å gå opp for en hver politiker at vår dyrebare strandsone tilhører allmennheten, og skal vernes for enhver pris mot spekulasjoner og profittjag.

Ja, det både må og skal koste skjorta å få tilgang og anledning til å boltre seg med nedbygging av vår felles unike, uvurderlige strandsone. Uansett vil kostnaden bli betraktelig mye høyere for både nåværende og fremtidige generasjoner, som for all framtid fratas muligheten for utnyttelse av denne skinnende perlen beliggende midt i Vikas sentrum.

Parallelt med denne saken hører vi fra samme utbygger at det går mot rekordresultat for selskapet hva angår Hommelvik Sjøside. Ikke rart, når man får fritt leide til slike attraktive arealer i sjøkanten.

Sammen med dagens Sjøside omfatter planlagt utbygging på Moan nærmest alt som er av strandsone her på stedet. I stedet for at politikerne nå hadde en gyllen mulighet for å stanse hele dette katastrofale prosjektet, svarer de med et sjakktrekk som åpner for dialog og lovnad om at ingen pålegg er hugget i stein.

Og nettopp dette vet drevne utbyggere, som gjennom sine reaksjoner og nærmest sutring, nå flytter brikkene som i et sjakkspill helt til de nærmest får det som de vil. Det er i denne fasen det blir avslørt hvilken ryggrad våre folkevalgte politikere faktisk er utstyrt med.

Politikerne har nå en gyllen mulighet til å stanse hele prosjekt, men det vil dessverre ikke overraske noen om de heller makter å sette seg selv i sjakk matt mot mektige profitører.