Daglig leder i Næringsforeninga i Malvik, Kaare Hagerup, er intervjua i Bladets næringsbilag den 14. oktober. Der forteller han at det god forretning å investere i næringseiendom langs E6 i Malvik. Det er vel og bra. Det er mer urovekkende når han sier at de som eier næringsarealene ikke er interessert i å selge dem videre! Bladet har tidligere skrevet at en stor andel av kjøperne av næringstomter på Sveberg er eiendomsselskaper som har kjøpt større arealer enn de trenger til egen virksomhet.
Utbyggeren av området prioriterer forståelig nok å selge store tomter til kunder med trygg finansiering. Dette favoriserer imidlertid eiendomsaktører som finner det mer rentabelt å investere pengene sine i næringseiendom langs E6, enn å ha dem i banken til nesten ingen rente. Det beste stedet du kan ha penger for tida er vel nettopp i eiendommer det er knapphet på, og som etter alle soletegn vil stige mye i verdi.
Det er en politisk hensikt med å prioritere næringsformål på bekostning av naturverdier. Det er at bedrifter og etablerere skal kunne komme i gang med ny virksomhet og skape arbeidsplasser uten altfor høye startkostnader. Når tomtene i praksis gjennomgår flere eiendomshandler før de blir tilgjengelig for bedriftene, så har kanskje prisen likevel blitt for høy for mange av dem. Spesielt for dem som vil drive arbeidsintensiv produksjon.
Om det fungerer slik som Hagerup sier, så bør det bli en stund til neste gang kommunestyret blir frista til å prioritere næringsareal foran dyrkamark og natur. Det siste eksempelet på det var da Distrikts-statsråd Helleland gledesstrålende godkjente omregulering av en 70 dekar stor åker ved Stav gjestegård. Den åkeren bør ikke røres før politikerne har forsikret seg om hva slags virksomhet som faktisk kommer dit. Om åkeren risikerer å bli transformert til en slags høyrentekonto for eiendomssparere er det kanskje bedre å bevare jorda for landbruksformål ei stund til.