At strøm skal være en vare for spekulanter er helt vilt, når strømprisen går fra 40 øre til flere kroner kilowattimen i løpet noen måneder, og når det koster under 10 øre å produsere den da blir det helt spinnvilt. Enda mer pussig er det at våre forfedre og også vi som har gjennom skatteseddel betalt ned all vasskraftutbygging, noe vi i utgangspunktet har i overflod.

Slik det er i dag så har vi erfart at flere politikere ikke har den nødvendig kompetanse på det de har ansvar over, det har ført Norge ut i en strømkrise på kort og lang sikt. Er det ikke kompetansekrav for å bli statsråd, eller er de bare pyntekuler på et juletre? Burde ikke en statsråd bli plassert på sin post akkurat fordi de innehar en særkompetanse for det de skal råde over? Kanskje skulle vi bruke næringslivsledere til viktige og vanskelige statsrådsposter.

Norge har tilstrekkelig med kraft dersom vi unngår så mye av eksporten til utlandet det er noe alle nordmenn skjønner, men ikke statsråder. Vi har aldri hatt mangel på kraft i Norge, problemet i år er at vi har eksportert mer enn vi normalt gjør.

Avtalen om kraftkablene til Tyskland og Storbritannia må sies opp, det må gjøres straks. Liten grunn til å tro strømprisen er lavere neste vinter.

Rimelig strøm levert til alle norske hjem og bedrifter er et gode på lik linje med vei, vann, renovasjon og avløp. Strøm er ikke en handelsvare som skal selges til høystbydende for størst mulig profitt, strøm er en nødvendighet for å bo i dette kalde landet.

Og i dag ser vi resultatet. Folk sitter og fryser i sine egne stuer i ett av de kaldeste land i Europa.

Det offentlige antas å ville tjene nesten 40 milliarder inkludert moms årlig på den nye kraftprisen. Bare 9 milliarder vil bli tilbakebetalt til strømkundene, inkludert et par milliarder til næringslivet. Å sende 30 TWh til EU betyr ingenting for det globale klimaet, men 30 TWh mindre i Norge kan bety katastrofe i det industrialiserte landet som ligge på topp i bruken av fornybar energi.

Kanskje skal vi stemme på Rødt som viser seg gang på gang å ha blitt et parti som er på linje med den «norske folkesjela». De ligner faktisk mye på det gamle arbeiderpartiet for minst femti år siden, og de har representanter som tør å si ifra, de er det ikke for mange av i politikken.