Bladets leder:

I mer enn 30 år har vi i vårt samfunn levd med det som må beskrives som et sikkerhetspolitisk tøvær. Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning skapte en ny situasjon i våre nærområder. Vi lot oss prege av fred og fordragelighet, i en slags Torneroses søvn som har preget samfunnsutviklingen de siste tiårene.

Nå har vi bråvåknet. Det har skjedd en mental omstilling både hos den enkelte og i fellesskapet. Gamle sannheter har stått for fall, og ingen bebuder demonstrasjonstog og protester mot økte forsvarsbevilgninger. Snarere tvert imot. Dette er trolig det eneste området som kan forvente en merkbar vekst i sine budsjetter neste år.

Dette var noe av bakteppet da finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum besøkte heimevernsdistriktet, HV-12, på Værnes tirsdag ettermiddag. Gjennom en intens time fikk Vedum en grundig gjennomgang av HV-sjefen Jens Christian Junge. Junge er øverste sjef for 5500 HV-soldater, fordelt på 27 HV-områder i Trøndelag.

Disse 5500 HV-soldatene er de nærmeste og de første til å forsvare oss om det verste skulle inntreffe. Ved første tanke og øyekast virker ikke det verken avskrekkende eller betryggende. Med litt mer ettertanke framstår det likevel som en svært fornuftig og betryggende organisering av vårt forsvar. Større og mektigere krefter skal stå klar i andrelinjen. Tanken er at hele denne oppstillingen skal være såpass avskrekkende at ingen fiende tar første skritt inn i en konflikt.

5500 HV-soldater er de nærmeste og de første til å forsvare oss om det verste skulle inntreffe.

Heimevernets rolle er ikke avgrenset til en krigssituasjon. Jens Christian Junge beskrev de 5500 trønderske HV-soldatene som samfunnets øyne og ører, som nærområdets vaktstyrker som også har viktige oppgaver i den sivile beredskapen. Da russiske lastebiler kjørte inn i Trøndelag under en pågående NATO-øvelse gikk det bare to minutter før toppene fikk beskjed. Når en krise oppstår i sivilsamfunnet, det være seg en leteaksjon eller en naturkatastrofe, er Heimvernet raskt på pletten og klar for oppdrag.

Ikke minst understrekes betydningen den nærmeste delen av vårt forsvar, altså Heimvernet, har for å opprettholde forsvarsviljen i samfunnet. Betydningen av forsvarsvilje og samfunnslojalitet får vi daglige påminnelser om fra den grusomme krigen som akkurat nå pågår i Ukraina. Ukrainernes evne til å stå sammen i krisen har vært av uvurderlig betydning. Det er en dyrekjøpt erfaring, men den har opplagt overføringsverdi.

Det vil bli diskusjoner framover om størrelsen på Heimevernet, om vi skal gjeninnføre verneplikten i HV og hvordan denne forsvarsgrenen skal opplæres og bevæpnes. Den diskusjonen bør oppta flere enn de som er innenfor systemet. Ikke minst i vårt område, blant annet på grunn av HVs tilstedeværelse på Værnes og deres utviklingsmuligheter.

(Lederkommentar i Bladet 8. september 2022)