Etter uttalelser i pressen og samtaler på bygda å dømme, ser det ut til å være bred enighet om hva vi i Meråker ønsker å oppnå i forbindelse med salget av AS Meraker Brug.

Vi ønsker at mest mulig av verdiskapningen skal bli i bygda, at brukerrettighetene og allmennhetens rett til jakt og fiske skal sikres, og at vi skal få større innflytelse på viktige beslutninger som tas om utmarka.

Det ser imidlertid ut til å være uenighet om strategien vi skal velge for å oppnå våre mål og hvem vi foretrekker som kjøper.

Ledende politikere i kommunen ser ut til å ville vente til salget er avgjort for deretter å prøve å forhandle med en eventuelt ny eier. (Jfr. uttalelser i siste kommunestyremøte.) Det er for sent. Det politiske og offentlige Meråker må på banen nå for å forsøke å påvirke hvem som skal bli ny eier av Meraker Brug. Vi må prøve å få inn den eieren vi vil ha. Vi kan ikke bare sitte og vente og se hvem som blir kjøper, for så å be om at våre ønsker blir oppfylt.

Vi har over 100 års erfaring med en stor privat eier. Vi vet hva det betyr. Jeg tror ikke at en privat investor vil kjøpe opp bruket for å drive veldedighet. Det vil nok være snakk om en investering som skal gi profitt. Det gjelder om å få mest mulig avkastning på investert kapital, på lang eller kort sikt. Med en utenbygds privat eier vil verdiskapningen fortsatt havne utenfor bygda, og kommunen vil fortsatt ha liten innvirkning på hvordan utmarka i bygda skal forvaltes. Med et privat eierskap i bruket tror jeg vi får status quo. Vi blir stående der vi er i dag. I verste fall kan allmennhetens og brukernes rettigheter bli dårligere.

Når det gjelder å få til utvikling i bygda, så er ikke det avhengig av at en eventuell investor skal få med seg eiendomsretten til hele kommunen. Lønnsomme prosjekter vil alltid trekke til seg investorer. Det handler mer om å legge forholdene til rette og gjøre bygda attraktiv. Jeg tror at gode vilkår for allmennheten til å drive med friluftsliv, idrett, jakt og fiske vil trekke i riktig retning og gi folk lyst til å bosette seg i bygda. Når forholdene ellers legges til rette, vil bygda på den måten også kunne trekke til seg etablerere.

Om våre ønsker for tiden etter salget i størst mulig grad skal oppfylles, er jeg overbevist om at det beste ville være at staten gikk inn som eier. Våre politikere må derfor sette alle kluter til og trykke på oppover i systemet slik at staten overtar Meraker Brug og gjør eiendommene om til statsallmenning, slik de en gang var.

Det er nå vi har muligheten til å skaffe oss bedre kontroll over utmarksressursene i bygda. Det er nå vi har muligheten til å sikre allmennhetens og brukernes framtidige rettigheter i utmarka.

Meråker må bli statsallmenning.

Det er dette vi må stå sammen om.

Det begynner å haste.