Jeg har bodd i Hommelvik i mer enn 30 år. Dette er hjemplassen min. Jeg er glad i historien og naturen her, og jeg forstår også at plassen behøver utvikling. Det må bo flere folk for at mer enn matbutikker kan overleve her. Likevel er jeg ikke overbevist over planene for Hommelvik stasjonsby. HVORFOR?

Hommelvik er utformet av ei vik omkranset av åser som rundes av og flater ut til et naturlig sentrum. Det meste av bebyggelse er i åssidene, noe på flata. Det er flott å stå i sentrum å se de huskledde åsene omkring, og samtidig ha den flotte utsikten.

Ved å bygge høye blokker foran stasjonsområdet, vil de naturlige linjene i landskapet og måten bebyggelsen fungerer sammen i dag forsvinne. Det vil oppleves som en mur som stenger utsikten mot Frosta og Leksvikfjellene. Da blir det kun beboere i blokkene eller åssidene som får den frie utsikten. Jeg er for å utvikle Hommelvik, men bevar utsikten og friheten. Vær modig og skap en grønn lunge som beveger seg fra stasjonen og ned i fjæra, og bort til frisørsenteret cirka. Det bevarer sammenhengen mellom landskap, den unike utsikten og det gamle sentrumet. Samtidig viser man hvor særdeles viktig naturen er som bærebjelke for folks trivsel, helse og tilhørighet til Vika.

Slik prosjektet Hommelvik stasjonsby framstår i dag, er det nok et eksempel på at en tror at utvikling er fortetting. Et bærekraftig forslag for framtiden vil være å beholde den FRIE utsikten og så bygge hus som varier i høyde, tilpasset formen på landskap.

Videopresentasjonen til utbygger viser en strandpromenade som ligner andre strandpromenader. Den er ikke nytenkende og framtidsrettet. Skap gjennomsiktighet med en grønn bredde fra sentrum til sjøen, bevar utsikten til Leksvik, Frosta, Grønberg, Svartnesset og Solbakken og vis med det en småby med en helt unik historie. Hvis folk kunne reist i tid, så ville alle generasjoner før og etter oss kunne si: TAKK og lov at utsikten fremdeles er her.

Min oppfordring er: Skap sammenheng mellom den gamle trehusbebyggelsen i sentrum og stranda, bruk ideer fra «landskapsutforming» Midtsantangen og løft Hommelvik fram som den blågrønne vika der ny og gammel arkitektur, natur og folkeliv møtes på en god måte. Skap et Hommelvik vi drømmer om, et Hommelvik det snakkes om. Våg å ta den spennende, modige og framtidsrettede avgjørelsen om å la utsikten mot nord beholdes. Skap noe ekstraordinært der historie, bærekraft og utvikling får gå hånd i hand som likeverdige partnere, Spill på historien om alle som snek seg over jernbanelinja for å komme seg ned i fjæra, spill på EN UTSIKT FOR ALLE, skap tro på at politikere og utbyggere forstår at folks engasjement for fjæra og utsikten ikke er bakstreversk, men framtidsrettet og bærekraftig. Skap noe unikt, tenk nytt ved å skape utvikling der hensyn til historie og behov for utvikling går hånd i hånd. Skap et ettermæle av utbyggere og politikere som skjønte hvor verdifull denne nordvendte vika er og blir for folk. Skap den vakreste og mest unike stasjonsbyen. Togreisende vil spre lovord om den fantastiske utsikten og framtidens generasjoner vil peke tilbake på modige utbyggere og politikere som vågde å ta vare på den beste ressursen av alle: utsikten mot nord.

Helt til slutt vil jeg nevne restene av den gamle Millerkaia og Brukeskaia. Disse landemerkene er kjennetegn for vika. Det er historie, en historie som også bør fortelles i framtiden, de er skulpturelle og har en estetisk skjønnhet som må bevares og tas med i planene for den framtidsrettede, blågrønne nordvendte vika Hommel.