Av oppslag i Bladet for torsdag 25.8. tillegges jeg følgende utsagn:

«Kan ikke risikere at fremmede raserer bygda»

Det skal vi naturligvis ikke. Ingen skal få lov til å rasere bygda, men disse ordene har ikke kommet fra meg, så de får stå for Bladets regning.

Jeg mener derimot at vi Mårråkbøgger må gjøre alt det vi kan for å nå følgende mål i forbindelse med salget av AS Meraker Brug:

  1. Sikre at mest mulig av verdiskapningen knyttet til brukets eiendommer blir i bygda

  2. Gi tilbake og sikre innbyggernes rettigheter til jakt og fiske i utmarka

  3. Gi gårder og bruk tilbake deres opprinnelige bruksrettigheter og sikre disse for framtida

  4. Sikre at vi får råderett over egen bygd, det vil si at kommunen og bygdebefolkningen får innflytelse på de beslutninger som fattes om utmarka i bygda.

Aller helst skulle jeg ønske at vi i Meråker kunne kjøpe opp bruket, men det synes å være urealistisk ut fra den kjøpesummen som antydes. Derfor bør staten gå inn som eier. For staten er antydet kjøpesum bare småpenger, særlig når en tenker på de enorme ekstrainntektene den har hatt som følge av den spesielle internasjonale situasjonen vi er inne i.

Handlinger som kunne tenkes etter et statlig oppkjøp, kunne blant annet være:

  • Det innføres fritt fiske og jakt på småvilt for bygdas innbyggere, slik det opprinnelig var.

  • Retten til laksefiske tilbakeføres til grunneierne langs elva, slik at inntekten av laksefisket tilfaller dem og ikke går til eiere utenfor bygda.

  • Gårdbrukere som ønsker å kjøpe til skogsarealer for å gjøre brukene sine mer levedyktig, gis anledning til det.

  • Gårdene i brukets eie selges mot bo- og driveplikt.

  • Resten av utmarka med skog, fjell og vann driftes videre som statsallmenning.

De delene av brukets eiendommer som ikke selges ut, vil ellers også kunne driftes videre i samme selskap som i dag.

Meråker 26.8.2022