Som mamma til russ 2023 gjør jeg meg noen refleksjoner når jeg leser om klager på lyd og støy fra årets russekull. Når denne gjengen, som er født i 2004, gikk sitt siste år i grunnskolen stengte landet ned. Ingen skole – ingen eksamen – ingen avslutninger – ingen fritidsaktiviteter.
Når de startet opp på videregående skole høsten 2020 var det fortsatt med restriksjoner i en alder hvor man er på søken kanskje både etter seg selv og nye venner. Sakte men sikkert gikk det rette veien og ungdommene kunne ta opp det sosiale livet og etter hvert en normal skolehverdag.
Sjåfør av russebuss fikk klar beskjed av politiet
Det er ikke mer synd på russ 2023 enn andre, men denne våren har fått meg til å reflektere.
Russen skal følge lover og regler, samtidig synes jeg de fortjener honnør for at de tør å slippe seg løs og feire. Slik jeg har fulgt årets russekull virker det for meg som de blir jaget rundt og terskelen er lav for å kontakte politiet. Politiet gjør en fenomenal jobb, men hva om vi går bort til disse flotte ungdommene, prater med de, viser interesse og bryr oss. Kanskje de til og med setter på litt musikk vi voksne kan like.
Man kan jo diskutere hvem som skal ta ansvar for å legge til rette; russen selv, foreldrene, kommunen og skolen? Kanskje ville vi klart å få til en løsning sammen- om vi startet i rett tid.
Fikk inn flere meldinger om støyende russebusser
Covid etablerte kohorter og vi så mindre til hverandre. Når man ser mindre til hverandre blir man ikke kjent og forstår ikke hverandre like godt heller. Jeg tror at både årets russekull og alle ungdommer og voksne ville ha godt av å etablere dette fellesskapet og samarbeidet – framfor å melde og rapportere på hverandre.
Også må vi unne hverandre å feire og ha det artig selv om det blir litt høy lyd. Jeg har en kommende russ igjen i familien, da håper jeg at vi slår oss sammen og slår et slag for fellesskapet, samholdet og gleden!