Jeg ble mildt sagt forundret dag jeg leste Malvik venstres innlegg i Bladet 13.oktober; Venstre er sterkt for utbyggingen av Moan, ikke minst på grunn av hensynet til klima og miljø. De sier også at løsningen som helhet gir et strålende natur- og fritidstilbud, og at dette er en styrking av sentrum.

Planene som foreligger er IKKE en styrking av sentrum, den tar rett og slett ikke hensyn til eksisterende sentrum og bebyggelse. Hvis en tok hensyn til sentrum og Hommelvik som sted både hva gjelder natur og bebyggelse, ja, så ville planene se helt annerledes ut.

Jeg blir urolig av planene som foreligger og savner både i innlegget til Malvik venstre og de andre partiene som er for utbygging at dere svarer på HVORFOR dere syns at siktlinjer og høye blokker er en så fantastisk løsning for Hommelvik? Jeg blir enda mer urolig når jeg ikke ser noe i planene om hvordan man skal skape en god sammenheng arkitektonisk og naturmessig mellom gammelt og nytt sentrum. Og jeg kjenner jeg skjelver med tanken på at den gamle bebyggelsen i disse planene ser ut til å være null verdt.

Miljøvennlighet handler ikke bare om nullutslipp fra trafikk, for om man ser bare den delen av bildet, har man virkelig glemt eller valgt å se bort fra at miljøvennlighet også er natur, bevaring, trivsel ,rom, omgivelser, tilhørighet og å kjenne seg verdifull.

Så langt i planene for utvikling av Hommelvik, har jeg ikke sett noe som sier hva Hommelvik ER. Det er bare pekt på hva vi mangler. MEN god planlegging må tuftes på at vi først må få oversikt på det vi har, og så kan vi bestille det vi ønsker. Slik det framstår for meg, er planene for Moan og Hommelvik ikke basert på det vi har, men på det vi ikke har.

Hommelvik har UTSIKT og utsikt er NATUR som må bevares. Vi trenger utsikt og mulighet for å se langt for å trene øynene våre, vi trenger det for trivsel, for sjela og ikke minst for å bevare Hommelvik. Vi har en gammel trehusbebyggelse som er tatt godt vare på, og som burde vært et smykke man ønsket å vise fram. I stedet ønsker man å stenge den gamle bebyggelsen inne og la høye blokker ødelegge lysforhold og utsikt.

Eigard mener at den gamle trehusbebyggelsen i Hommelvik burde være et smykke man vil vise frem, i stedet for å bygge blokker som hun mener vil ødelegge for lysforhold og utsikt. Foto: Bjørg J. Eigard

Vi har natur og vi har ei fjære. Malvik venstre sier at vi som bor i Trøndelag vet at stranda ikke kan brukes så ofte, men da har dere ikke snakket med oss som bor i Hommelvik. Vi som bor her bruker nemlig området hele året. Hvis en tenker at stranda bare brukes når det er soldager og badetemperaturen overgår 15 varmegrader, så kan en ikke bruke stranda så ofte, MEN da må jeg fortelle Malvik venstre en hemmelighet: For det første er det en god del helårsbadere som bruker stranda i Hommelvik, for det andre er det mange som ikke bader, men vi bruker området likevel.

Det er fordi det er ei fjære, og fjæra brukes av folk hele året, hele døgnet, i all slags vær. Det er nettopp fordi det er ei fjære og ikke bare ei strand at den er så verdifull for oss som bor her. Ei fjære er ikke avhengig av behagelige badetemperaturer, for veldig mange av oss er mer opptatt av det som finnes i fjæra, det vi ser, sanser, hører, opplever med hensyn til natur og elementer. Derfor blir jeg så redd når Malvik venstre i sitt innlegg sier: «Det er nærmest umulig å forstå at noen mener et sentrumsområde som Hommelvik skal vurderes ut fra samme strandlov som uberørte områder.» I venstres partiprogram står det at : «Vi vil stryke vernet av strandsonen»

Hvilken annen strandlov har vi ? Mener Malvik venstre at lovverket som gjelder ikke skal følges? Hvilke andre lover vil dere i neste omgang fravike ? Er det slik å forstå at den eneste naturen som skal tas vare på er uberørt natur? Er det sånn at Malvik venstre ikke syns at sitt eget partiprogram er noe å ta hensyn til? Det er vel nettopp i sentrale strøk, der strandsonen er under press, at det er viktig å håndheve loven strengt. Ifølge FNs bærekraftmål handler bærekraftig utvikling om at man må se behovet for sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft i sammenheng. Stranda gir naturopplevelser året rundt, og strandsonen er en viktig biotop for andre arter og for biologisk mangfold, derfor er det snevert å fokusere på betydningen for mennesker alene.

Malvik venstre sier videre: .. i et sentrum er det vanlig at bebyggelsen har direkte kontakt med sjøen. Hvilket argument er det? Kan vi ikke være original og nyskapende? Hvorfor må en gjøre det som er vanlig? Ja, for det er vanlig rundt om å stenge utsikt mot sjø og fjell, og etterpå angre på det en har gjort. Vi har i midlertid en unik mulighet til å fortsette og gjøre Hommelvik til noe helt særegent, nemlig la hele bygda få beholde den frie utsikten mot sjøen. Det er jo et godt innarbeid og vanlig høflighetsprinsipp når det er masse folk samlet at en enten plasseres folk i tribuner eller så lar en de minste stå framme. I planene for Moan tenkes det jo motsatt. Er det virkelig et helt greit prinsipp at vi plasserer de minste bakerst slik at de ikke kan se? Som et apropos kan en jo se at når næringsbyggene nå settes opp mellom jernbanelinja og blokkbebyggelsen på Sjøsiden, ja, så er siste rest av det vi kan se av sjøen også i ferd med å forsvinne. Bygges Moan ut slik som planene viser, så vil det være ekstremt massivt og ugjennomtrengelig fordi der vil en ikke få samme avstand til bebyggelsen og sjøen slik som det er på Sjøsiden.

Vi har en unik mulighet til å ta utgangspunkt til det naturlige landskapsutformingen som er i Vika, og heller utvikle Moanområdet til et kultur, idrett og fritidsområde som bevarer utsikten. Legger en bebyggelsen inn i Hommelvik, der det ikke på samme måte tar all utsikt, for eksempel på Øya, så utvikler vi Hommelvik til å blir en særdeles sjelden PERLE som blir en del av Malvikrivieraens fantastiske kystlinje. Et sentrum og en naturperle i en og samme, DET vil skape oppmerksomhet og bolyst! Det ville bli et eksempel til etterfølgelse, og noe også framtidige generasjoner vil takke oss for.

– Hvis det blir blokkbebyggelse på Moan, slik det er skissert, så kan vi ikke lenger se Hommelvik, da mister vi HOMMELVIK, bygda vår, sier Bjørg J. Eigard. Foto: Guro Bjerk

Helt siden jeg kom til Hommelvik for over 30 år siden har jeg fra mange ulike hold hørt om galskapen i alle flotte bygg som er revet og jevnet med jorden. Historieløst er det blitt kalt. Jeg bor i et av de gamle husene i sentrum av Hommelvik og hvis en nå skulle bruke den erfaringen som ligger i det som er gjort før når en nå skal utvikle sentrum, så må en se på sammenhengen mellom gammelt og nytt. Det er virkelig helt meningsløst å se og høre at der det er flatest i hele Hommelvik, der vil mange av politikerne i Malvik sette de høyeste byggene. Det er jo ikke slik at vi som er imot utbygginga ikke ønsker utvikling, eller tenker på miljø og bærekraft. NEI, jeg kan i alle fall si at jeg er både for utvikling og bærekraft, men det er etter min mening en total forringelse av sentrum å sette en mur av høye blokker med siktlinjer imellom som en front mot sjøen.

Utsikten med fjord og fjell og den gamle trehusbebyggelsen er kjennetegn med Hommelvik som gjør det særdeles godt å bo her, men likeså viktig er at når jeg snur ryggen til sjøen og fjellene mot nord, så kan jeg se hele Hommelvik; Solbakkan, Lia, Korntrøberget, Nessbakkan, Mogjerdet, Løfta, Haugenbakkan og Grønberg. Hvis det blir blokkbebyggelse på Moan, slik det er skissert, så kan vi ikke lenger se Hommelvik, da mister vi HOMMELVIK, bygda vår.

Malvik venstre har mulighet til å gå imot utbygging av Moan, og derved være helt i tråd med sitt eget partiprogram. For her trenger en ikke å tenke tilbakeføring av natur, en kan bare utvikle og beholde det som det er. La Moan og Hommelvikfjæra bli et område for friluft, kultur og idrett. Så kan en heller flytte utbyggingen til et annet sted i sentrum.

Øya ville for eksempel egnet seg godt til boligformål, og blokkene som ønskes bygd vil ikke stenge utsikten mot sjøen og forandre Hommelvik til noe ugjenkjennelig. Ved å bygge på Øya for eksempel, vil en ivareta behovet for en mer fortettet boligbygging, det vil være gangavstand til butikker og trafikk-knutepunkt.

Helt til slutt: Malvik kommunes vedtatte verdigrunnlag er å være åpen, nyskapende og samhandlende. Videre er det vedtatt at kommunen skal være en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging, og at kommunen skal ta vare på natur -og energiressurser for framtidige generasjoner gjennom langsiktig arealplanlegging. Det er også sagt i et overordnet mål at vi skal kunne velge å leve sunt, at god folkehelse skal fremmes, fysisk, psykisk og sosialt, ikke bare innenfor helsetjenestene, men i enda større grad handler det om andre samfunnsforhold og faktorer som påvirker innbyggernes levekår og helse, for eksempel lys, støy, stråling, klima, kosthold, utfartsområder, boligstruktur og sosiale nettverk.

Det må vel gjelde for utvikling av Hommelvik også, og da er det jo innlysende at en konsekvensutredning er på sin plass? Vi har jo nettopp et grelt eksempel i Nye veiers motorveiutbygging i Malvik som viser at så storstilt utbygging ikke var nødvendig. Etterpåklokskap har sjelden vært særlig god kunnskap å ha.

Jeg er glad i Vika og er stolt over å kunne si at jeg er sterkt følelsesmessig engasjert i debatten og planene rundt utbyggingen av Moan. Det er klart jeg er emosjonell når så store og ødeleggende inngrep er planlagt gjennomført på hjemplassen min, det skulle bare mangle, det motsatte ville vært kynisme og likegyldighet!

Det klart det brenner i hjertet når jeg opplever at dere som sitter med makten og skal avgjøre framtiden for Hommelvik, ikke hører på det jeg og andre sier vedrørende utbygging av Moan. Innbyggermedvirkning handler ikke bare om innspill via offentlige høringsinstanser, det handler også om å ta på pulsen hva som rører seg i befolkningen blant annet gjennom innspill i avisdebatter som dette. Det er en unik og sjelden mulighet for å få fram meninger og nyanser som er gir dere et særdeles godt grunnlag for å foreta beslutninger med et enda sterkere mandat. Engasjementet rundt Moansaken er virkelig et engasjement som alle politikerne burde rope et rungende hurra for!

For at ingen skal være i tvil: Jeg skal fortsette å være følelsesmessig og brennende engasjert i utviklingen av Hommelvik.