Bladets leder:

Selskapet Skatval Korn så dagens lys da noen bønder i bygda fant det både tungvint at de måtte dra langveis for å få levert kornet sitt. Dermed tok de saken i egne hender og bygde sitt eget kornmottak. Da anlegget sto ferdig i 2019 var situasjonen rundt om i verden ikke så truende som vi ser den i dag. Men de fem bøndene hadde også den gangen den klare oppfatningen om at det framover må satses mer på selvforsyning og matproduksjon.

Tre år etterpå er selskapet klart på offensiven. For å klare og håndtere en økt etterspørsel har de fått med seg storaktøren Fiskå Mølle AS på eiersiden. Selskapet er heller ikke fremmed for en utvidelse av kapasiteten på Skatval.

I dag er det lettere for de fleste å se at skatvalsbøndene gjorde det rette. Rent forretningsmessig har de et anlegg hvor bønder i en stor geografi foretrekker å bruke som sitt kornmottak. Over 100 forskjellige kornprodusenter, fra Verdal i nord og fra Malvik og Selbu i sør, har levert kornet sitt her. Fordi stadig flere bønder viser vilje til å produsere andre kornsorter enn det tradisjonelle bygget, ser de også på muligheten for å utvide lagringskapasiteten for både havre og hvete.

Mange bønder også i vårt distrikt tok utfordringen på strak arm etter krigsutbruddet i Ukraina. De vil være med og sørge for at også Norge blir mer selvforsynt med matkorn.

Krigen har avslørt en klar sårbarhet i den globale matforsyningen. Den har også avslørt det som i ettertid framstår som en naivitet fra myndighetenes side, nemlig nedbyggingen av de nasjonale kornlagrene. Dette er en politikk som har pågått over flere år, og som har bygd på forestillingen om at korn kan kjøpes på et verdensmarked.

Selv for de rikeste land i verden er det svært risikabelt å velge og kjøpe seg ut av disse problemene.

Så sent som for tre år siden trosset Solberg-regjeringen et stortingsflertall som ønsket og behandlet spørsmålet om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn. «Forsyningsberedskapen innafor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikkje sett på som realistisk», sto det å lese i budsjettforslaget for 2020.

I 2019 var hovedargumentet for å reetablere kornlagrene knyttet til klimapolitikken og faren for tørkesomre i deler av verden. Det siste årets hendelser har lært oss enda en lekse på dette området. Selv for de rikeste land i verden er det ikke bare svært risikabelt å velge og kjøpe seg ut av disse problemene. Det framstår rett og slett som naivt og dumdristig. Det er vanskelig å se for seg at noen tar fram argumentene fra 2019 igjen.

I lys av dette er det ingen tvil om at bøndene på Skatval går foran med en framtidsrettet og klok satsing. Derfor fortjener de og lykkes.