Debatten om hvordan Hommelvik skal utvikles er ikke avsluttet, og flott er det! Jeg er innflytter til Hommelvik, har bodd her i vel 32 år. Selv om dette er det stedet jeg har bodd lengst i mitt liv, har jeg likevel ikke en så lang historie  å vise til som Liv Aksnes.

Hun husker gamle Hommelvik, og beskriver flott hvordan det var i stasjonsområdet eller Moanområdet da hun vokste opp i sitt innlegg i Bladet 24.september, men også om vemodet med alt som forsvant etter hvert, og drømmen om et vitalt Hommelvik i framtiden.

Jeg er motstander av utviklingen av Moan slik det framgår av planene, men drømmer også om at Hommelvik skal utvikles. Spørsmålet er bare hvordan?

Liv beskriver godt i sitt innlegg hvordan aktiviteten var på Moanområdet hvor det sto jernbanevogner, bunkerser og store lagerskur som stengte utsikten. Ja, NOE stengte utsikten, men det var ikke 4-8 etasjer høye bygninger som stengte utsikten. Ut fra det hun beskriver, kan jeg anta at hvis jeg i den tiden sto på toppen av Boysenbakken (det som er starten på Millers veg)eller den gamle skoletomta , så kunne jeg se både til Grønberg, Solbakkan, Skatval, Frosta og Fosen. MEN om det kommer store blokker på 4-8 etasjer på Moan, vil ikke bare utsikten midt  i sentrum eller på toppen av Boysenbakken eller skoletomta være blokkert. Da må en faktisk ganske langt opp i Løfta eller helt på toppen av Nessbakkan, Grønberg eller Solbakkan for å få et syn utover. Det vil være en forringelse av Hommelvik som er helt forferdelig. Dette handler ikke om nostalgi, det handler ikke om å være bakstrebersk, men det handler om at når Hommelvik skal utvikles, så må det tenkes helhetlig og en må se på konsekvensene for hva dette gjør for stedet og ikke minst for oss nå og de som i framtiden skal bo her, ikke bare på Moan , men i HELE Hommelvik.

Ved en sånn utbygging av Moan som det skisseres, så påstår jeg at det ikke er tenkt helhetlig; jeg bor på Mogjerdet, rett bak rådhuset. Der et sola borte 2-3 måneder hver høst/vinter fordi åsene i øst, sør og vest stenger for solen. I den mørkeste delen av året, er lyset og den frie utsikten mot nord derfor særs viktig. Dette er et moment som jeg personlig er svært opptatt av, men det aller viktigste momentet for meg er dog loven som regulerer hva man kan gjøre i 100 meterssonen som skal veie tyngst. Vi har en unik mulighet til å skape noe annet i strandsonen/100-meterssonen, men jeg vil ikke gå nærmere inn på det, bare vise til det godt faglig begrunnede innlegget min datter, Mari Johansen Aune, hadde i Bladet 20. september. Hun er samfunnsgeograf, jobber til daglig som arealplanlegger på distriktssenteret i Sogndal med stedsutviklingsprosjekt over hele landet som hovedoppgave. Hun har også jobbet mye med hvordan innbyggere , og da i særdeleshet hvordan barn og unge involveres og får innvirke og medbestemme i planprosesser.

Jeg undrer meg på hvordan barn og unge er blitt tatt med på planprosessene for hvordan Moan skal utvikles? Deres syn på et framtidig Hommelvik er kanskje det viktigste vi bryr oss om, fordi de skal inn i sin tid, og forhåpentligvis leve og bo her i den framtiden vi ikke er her. De må da også leve med konsekvensene våre generasjoner så sterkt mener og fatter vedtak om. Kan vi forstå med vår erfaring hva som behøves for deres framtid?

Helt til slutt: Meninger skal brytes, en engasjerende debatt er spennende og artig. Når det er sagt er det viktig at vi opptrer ordentlig overfor hverandre. Det går rykter om at folk som har vært venner, kollegaer eller naboer har sluttet å hilse og prate med hverandre fordi de står på hver sin side om hvordan Hommelvik skal utvikles. Det gjør meg opprørt og særdeles vondt å høre. Det er rett og slett helt meningsløst, og sånn kan det ikke være eller fortsette. Uansett hvor vi står i saken, så hevder vi alle at vi sitter inne med den aller beste forståelsen av hvordan Hommelvik skal utvikles. Vi er alle glad i Hommelvik, vi ønsker å bo her, trives her og ha det godt her på alle vis. Derfor er ikke spørsmålet hvem av oss som har rett og hvem av oss som skal vinne denne saken. Spørsmålet, slik jeg ser det, må heller være: hvilke viktige og gode argumenter finnes hos de som mener annerledes enn meg/oss? Når vi så skal svare på det spørsmålet, må beslutningen hvile på det faktum at vi alle er glad i og vil det aller beste for Hommelvik og oss som bor her nå og i framtiden. Men aller viktigst: Beslutningen må ha som fundament og mål at vi alle etterpå skal leve i fred og fordragelighet med hverandre. Det er bærekraftig tenkning som bærer håp om ei god framtid for alle oss som bor her i denne vakre nordvendte vika Hommel.

Hommelvik 25. september 2022,

Bjørg J. Eigard