Dette er et åpent brev til ordfører og varaordfører i Malvik kommune fra Miljøpartiet De Grønne som ønsker de tar et initiativ til at Malvik kommune ser gjennom sentrumsplan i Hommelvik på nytt før igangsetting av flere store prosjekt, spesielt med tanke på Hommelvik Stasjonsby. Det kan gjøres i løpet av vinteren, og det vil være verdt innsatsen. Her er litt av bakgrunnen.

I Hommelvik vil utbygger og det politiske flertallet gjennomføre prosjektet Hommelvik Stasjonsby. Samtidig formelig hagler det inn med reportasjer som advarer mot klimakrise. Men hva betyr det for Stasjonsfjæra? Klimakrisen er ledet av 2 forhold. Det ene er utslipp av klimagasser og det andre er bruk av areal. I Malvik har kommunestyret vedtatt målsetting på 45% reduksjon av Co2e innen 2030 ifht utslipp i 2010. Det er også foreslått 30% innen 2025 og 39% innen 2028. Men vi har konkrete planer på kun 3-4%. Det henger ikke på greip. VI bygger som aldri før i vår kommune, både skole, vei, flere store boligprosjekt, og vi har revet bygg uten å nyttiggjøre materialer. Det betyr så store utslipp at vi umulig kan nå målene. Det er tragisk i den situasjon vi er i, og dette må bremses. Ut fra klima skal vi altså ikke bygge Hommelvik Stasjonsby. Noen argumentere med at det blir klimavennlig å bygge her for beboerne kan ta tog eller buss fra Hommelvik. Men det blir enda mer klimavennlig å ikke bygge, og hvis vi beholder nærområder slik at folk kan gå, sykle, ta buss eller tog til nærnatur og friluftsliv så bidrar det også. Kanskje kan det være flere aktiviteter her også, året rundt, som ikke krever biltransport.

Vi utrydder arter i stormfart. Artsmangfoldet er sterkt truet. Vi okkuperer snart alt areal på jorden. Vi bygger ned både dyrkamark og natur. Når dyrkamark bygges ned skal den erstattes, men det betyr jo at man må ta av naturen. Det er umulig å se for seg et menneskeliv uten intakt natur. Naturen er livsgrunnlaget, selv om mange lever sine liv omgitt av asfalt, glass og betong, så må vi puste luft med oksygen og ikke for mye andre gasser. Det sørger naturen for. Skogen og sjøen, myra og alle skapningene fra maur og mark til rovdyr sørger for at økosystemet er intakt og at vi kan leve. Vi er ikke alene om å ha behov for stasjonsfjæra. Og det holder ikke å si at «selve fjæra» ikke skal røres. Det er «stasjonsfjæra-området» vi snakker om. Av denne grunnen alene kreves det en konsekvensanalyse for området.

Vi har gjort en undersøkelse med hjelp av Stephen Barstow, som viser at hele 129 fuglearter er observert i dette området noe som gjør at utbyggingsområdet er innenfor et av de topp 3 lokaliteter i Malvik kommune for fuglemangfoldet! Det er klart at lokaliteten nær utløpet av Homla og nær fjorden er attraktiv for flere enn mennesker. Har vi rett til å ødelegge dette? Kan vi heller målsette å få bøksanger hit? (en rødlistet art internasjonalt som Hommelvik har en særlig ansvar for og som har tidligere forsøkt å hekke i stasjonsfjæra).

Alt vi trenger er å gi Trønderenergi klarsignal til å fjerne stein og grus som ble anlagt for lagring av vindmøller og restaurere området til natur. Da vil fuglemangfoldet kommer tilbake etter noen år. Kanskje vi kan få tilbake en sterk truet plante, trefingersildre, som var registrert her.

I en tid hvor vi har økt utfordring med psykisk helse og andre helseplager, og vi vet hvor viktig friluftsområder i nærheten av der folk bor er, så trenger vi å beholde slike områder som stasjonsfjæra. Vi trenger en prioritering av gode områder til friluftsliv. Det heldige er at det går fint å prioritere området til friluftsliv uten å kompromittere klima og natur.

Hommelvik trenger mer aktivitet. Da trenger vi politikk for næring. Ikke bare boligbygging. Hvor skal de jobbe de som flytter inn? Skal de pendle til Trondheim eller Stjørdal? Kan vi heller skape et lokalsamfunn som tiltrekker virksomhet og arbeidsplasser? På Midtsandtangen ser en at det er mye besøk fra Stjørdal og spesielt Trondheim, og at det gir mulighet til å drive en kafe. Det har vært god utvikling på kort tid. Kan den tankegangen videreføres flere steder? Vi har ikke for mange slike steder. Næring på selve området blir nok begrenset, men det kan gi ringvirkninger og gi utvikling i sentrum. I dagens planer er Hommelvik Stasjonsby knyttet sammen med næringslivets hus. Det burde det ikke. Vi trenger næringslivets hus som et prosjekt uavhengig av Hommelvik Stasjonsby. Vi er mange som kunne tenkt oss et kontor der, på heltid eller deltid, for å slippe å pendle til jobb, og kan i stedet gå eller sykle.

Vi har ennå muligheten til å forandre historien, ved å velge en utvikling som viser verdiene i Hommelvik, og som viser et levende sentrum. Vi må tenke langsiktig, skape et sted hvor folk både vil bo, jobbe og besøke. Hommelvik har vært et sted basert på industri, skipsbygging og sagbruk som er en stolte historie. Men vi har også så mange andre verdier som natur og friluftsliv, sosiale aktiviteter, kultur, idrett, et sted med fred og ro, ei badestrand og et naturmangfold og ikke minst en arkitektur å ta vare på.

Å bygge ned eller bevare er spørsmålet i mange saker, og ikke rent sjeldent er det en konflikt mellom interesser. De fleste saker er slik, men hvis en ser på engasjementet i denne saken er det ingen tvil om at denne saken er meget spesiell. Det er langt fra hverdagskost. Noen politiske valg kan reverseres hvis det viser seg å bli feil. Det gjelder ikke her. Bygges det i strandsonen er det for alltid.

Det fins mange eksempler på at en rasjonell bygging av leiligheter i blokk ikke blir en vakker helhet for å si det sånn. Vi må unngå det.

Her er bare noen eksempler på muligheter, som sikkert flere har tenkt på, men som ikke er blitt med i diskusjonen enda. La oss snu hver stein og se på andre muligheter først. Det er definitivt en mulighet å ikke bygge i Stasjonsfjæra/Moan i det hele tatt. Det blir bare ganske enkelt 300 færre boenheter i Hommelvik, dvs. 875 personer færre. Det kan vi leve med.

Et annet alternativ er flere boenheter andre steder. Hvorfor bygges det ikke ferdig boligprosjekter sør for fylkesveien først? Ingen av de planlagte har så mange etasjer. Kanskje det kan legges på en eller to etasjer her? Eksisterende sjøsiden kan kanskje utvides noe. Flytte jernbanespor og dermed muliggjøre boliger mellom jernbane og fylkesvei, noe som vil gi et mer intimt sentrum. Boliger med forretning i 1 etg. på begge sider. I planen for dobbeltspor jernbane mellom Stjørdal og Trondheim ligger det an til omgjøringer og flytting av både fylkesveg og jernbane, som gir nye muligheter.

Bygge kun i hver ende av det planlagte området og dermed ha et klart definert område i midten som tas vare på. Reorganisere prosessering og utskiping av metaller slik at djupvasskaia kan brukes på en annen måte og dermed frigi areal.

En rullering av arealplan slik at husklynger kan utvikles på egnede steder i stedet for dispens for enkelttomter som ofte skjer nå. I alle alternativ ligger spørsmålet om hvor mye vi vil at Malvik skal vokse. Bygging av boliger er drivende for befolkningsveksten.

Vi kan spørre om vi egentlig trenger en overgang (eller undergang), eller om det er unødvendig. Vi kan spørre om vi trenger en egen havnevei? Med 2-spor jernbane i tunnel må fylkesveien uansett krysse jernbanen nærmere djupvasskaia, og dermed blir det tilgang til djupvasskaia. Vi kan spørre om havneveien trengs flyttes? Den har ligget langs stranda uten at det i seg selv har hindret bruk av stranda.