Slik Spets korrekt oppgir i sitt debattinnlegg i Bladet 7. april var over 80 millioner mennesker i verden på flukt før Ukraina-krigen brøt ut. Etter at Russland satte folkeretten til side og gikk til fullskala invasjon av et fredelig naboland, har antallet mennesker på flukt i verden økt dramatisk.

Malvik kommune har ved tidligere anledninger vist at vi evner å ta imot sårbare mennesker i en vanskelig situasjon. Arbeiderpartiet fremmet derfor forslag om at Malvik kommune skal ta imot 90 flyktninger i 2022. 62 av disse ukrainere. 28 mennesker fra andre land enn Ukraina fordi Malvik er oppfordret til dette av regjeringen og FN. I arbeidet med å bosette ukrainske flyktninger må man ikke glemme at det fremdeles pågår krig og konflikt andre steder i verden. Selv ikke i krisetider kan vi sette våre internasjonale forpliktelser til side.

Spets viser til statistikk for det han mener er feilslått integrering av mennesker fra Midtøsten og Afrika. Ifølge Spets skyldes dette at «noen kulturer har vanskeligere for å tilpasse seg livet i Norge enn andre».

At disse menneskene ikke har blitt integrert bedre, er ikke deres feil. Det er berettiget kritikk av vår evne til å inkludere de som kommer til landet vårt.

Arbeidet med å integrere flere fikk derimot en brå stopp da Frp havnet i regjering. På Frps nettsider skrytes det uhemmet av at partiet har ført «den strengeste asyl- og innvandringspolitikken noensinne». Videre skryter Frp av å ha innført krav om at de som kommer hit må kunne norsk for å få permanent oppholdstillatelse. Hvordan forventer Spets og hans partifeller at menneskene som kommer til Norge skal kunne lære seg norsk når Frp i 2016 kuttet i norskopplæringen for asylsøkere? Dette er grunnen til at jeg får vondt i magen av Frp-ere som etterlyser mer inkludering og bedre integrering av mennesker som kommer til Norge.

Malvik kommune har ressursene og kompetansen til å ta imot de som kommer hit. Spørsmålet er om viljen til å hjelpe flere er der. At Frp utviser en større velvilje til å hjelpe mennesker med lik tro og hudfarge som dem selv, bør ikke komme som et sjokk på noen.

Min opplevelse er derimot at viljen til å hjelpe er stor blant et flertall av partiene i kommunestyret. Det samme gjelder de ansatte i kommunen som går på jobb hver dag for å gjøre Malvik til et godt sted å bo – for de som har bodd her hele sitt liv, men også for de som har kommet hit i senere tid.

Tidligere ordfører i Malvik, Ingrid Aune, pleide å stille spørsmålet: «Hvis ikke vi – hvem da?» Det håper jeg Spets og resten av gjengen i Malvik Frp kan ta med seg inn i påskeferien og tenke over.

Kristin Nybrodahl,

Malvik Arbeiderparti