Den norske dominansen i langrenn og herreklassen spesielt, kan være drepen for det mange kaller Norges nasjonalidrett. Det er jeg ikke førstemann til å si. Skal sporten ha en framtid, må skiløpere fra de folkerike landene i mellom-Europa komme høyere på resultatlista. Derfor var Tyskland sine to medaljer på stafetten uhyre viktig. Det er tross alt i disse landene at de store pengene finansierer dette skisirkuset.

Men det er ikke bare norsk dominans som dreper interessen for langrenn hos mange. I lang tid har vi hatt fargeklatter som har gitt sporten oppmerksomhet, langt utover det som foregår når løperne har på seg startnummer og kjemper seg fram i skisporet. Petter Northug er det beste eksemplet, selv om jeg selvsagt tar avstand fra en god del av hendelsene som har skapt oppmerksomhet. Men vi kommer ikke bort i fra at Northug fikk flere til å følge med på langrenn. Slikt får ballen til rulle, oppmerksomhet skaper mer oppmerksomhet.

Når jeg ser tilbake på VM i Planica, har det ikke vært mye leven og rabalder. Skiløperne opptrer akkurat slik stereotypen av en norsk langrennsløper har vært: stødig og traust. Det er derfor vi trenger Emil Iversen, det er derfor VM på ski i Trondheim trenger Emil. En som snakker litt fra levra, som ikke er A4, en som skaper oppmerksomhet utenfor skiløypa. Her kommer til og med Klæbo til kort. Vi trenger rett og slett flere som er interessert i sporten jeg og mange andre elsker.

Så vil nok mange rette pekefingeren mot oss i media med tanke på at interessen rundt langrenn er dalende, både i Norge og resten av det vinterlige verden. Mange vil nok påstå at vi i media leter etter negative ting og konflikter. Det er helt sikkert noe vi må ta til oss. Men verden har kommet dit at folk ikke ser seg tid til, eller har interesse av å sitte foran skjermen å se noen gå i timevis på ski. Det er for mange alternativer. Ting må skje fort, det må være dueller og det må være personligheter på startstreken som folk finner interessante nok.

Det er her vår egen Emil Iversen passer så godt inn. Han har meningers mot, sier det han føler, og lar ikke budskapet bli liggende igjen mellom linjene. Akkurat dette trenger langrennsporten, dette trenger arrangøren av VM på ski i Trondheim og dette trenger vi som er glad i langrenn. Derfor ble jeg umåtelig glad da Emil selv etter 5-mila sa at det var helt naturlig å vende nesen mot VM i 2025.

Jon Håkon Slungård

Nyhetsredaktør