Vi hører hver eneste dag om elendigheter her til lands på de informative plattformer.
Mange føler at hverdagen nå virkelig er snudd fullstendig opp ned. Alt fra matpriser, renter, strømpriser og drivstoff gjør livet særdeles vanskelig for mange mennesker i dette landet.
Regjeringspartiene opplever et historisk fall på alle meningsmålinger, der årsaken åpenbart er at folk føler misnøye over vaklende kontroll og mangel på styring i krisetider. Det er høyst sannsynlig en oppfatning blant mange, at det er en tafatt regjering som nå holder tømmene i en tid der vi sårt trenger en stødig og trygg kurs slik verden nå fortoner seg.
Opp i all denne elendigheten hører vi utrolig nok styringsmaktene fable om økning av skatter og avgifter både her og der. Fantasien vil tydeligvis ingen ende ta der i gården. Blant annet nevens økt boligskatt og i tillegg forslag om høyere moms på matvarer(!) Akkurat som om det skulle være den beste medisin å gi minstepensjonister, barnefamilier, enslige forsørgere og andre som sliter i disse «ulvetider».
Nevnes må også forslag om høyere skatt for pensjonister med middels eller høyere pensjoner. All grunn til bekymring her også hva angår den fattige statens stadig økende magemål. Alt tyder på at det er en velbeslått elite politikere med bind for øynene og propper i ørene, som trekker i trådene og manøverer skuta i hytt og pine med brukket arm i rufsete sjø.
«Kjære alle lesere – frivilligheten er et eksempel til etterfølgelse»
Det er på nytt nødvendig å minne om at vi bor i et land med skarve 5,5 millioner innbyggere. Og vi er så vidt jeg vet ikke en del hverken av Somalia, Nigeria eller Sudan, selv om det skulle virke sånn fra tid til annen. Tvert i mot forvalter vi verdens største pengefond, noe som gjør at vår felles pengebinge flommer over sine bredder i økende tempo nærmest hvert bidige sekund.
Til tross for denne pengebingen ser det allikevel ut for at flere sårbare familier, minstepensjonister og enslige forsørgere både sulter og fryser hver eneste dag i dette tilsynelatende lutfattige landet, der mange må stille i kø for gratis mat. Og nå har regjeringen i årets statsbudsjett i tillegg foreslått å kutte støtten til matsentralene med 600.000 kroner.
Det må da i anstendighetens navn virkelig gå an å besørge en ordning med direkte pengestøtte til mennesker med dokumentert behov, slik at de slipper å stigmatiseres på verste vis ved å stå i en nedverdigende matkø, som om det skulle dreie seg om et hvert annet U-land her på kloden. Dette sier alt om hvordan det står til med styring og stell her til lands. Ikke minst den avslørende holdning som vises fra myndighetene overfor medmennesker som sliter.
Når regjeringsmedlemmer blir bedt om en uttalelse, kommer det aldri et løsningsbasert svar. På spørsmål om strømprisene for eksempel, er standardsvaret at det skal bygges ut mer vindkraft med virkning langt frem i tid. Det grønne skifte må vite. Hva i huleste hjelper det for de mange som skjelver av kulde i dette landet akkurat her og nå?
Vi er inne i et nytt år og kommer garantert til å oppleve fortsatt nedtapping av våre vannmagsiner for kabeleksport og dertil stadig økende strømpriser. Våre politikere har gjort det kunststykket å gi fra oss en hver kontroll med egenprodusert kraft. ACER må vite, sier ikke mer.
At Norge er nær nabo til Nordpolen ser heller ikke ut til å forfekte de styrende makter, som tydeligvis later som landet skulle ligge i tropiske strøk vinters tid.
Da gjenstår å ønske lykke til på den nedadgående bratte ferden mot og under sperregrensen.