Det er svært gledelig at noen flere etter hvert ser ut til å engasjere seg i saken om salget av AS Meraker Brug, men det hadde vært plass til langt flere på «banen». Nå er det kanskje for sent.

I saker som denne er det alltid positivt at mange engasjerer seg. En beslutning blir aldri dårligere av at flere deltar i debatten med sine meninger. Argumentene bør komme fram. Det bør være de beste argumentene som til slutt blir avgjørende.

Noen ser ut til å mene at private er bedre skogeiere enn staten. Som dokumentasjon på dette har det blitt vist til et innlegg som sto på hjemmesidene til naturvernforbundet i Buskerud i 2015. I innlegget trekkes det fram kritikkverdige forhold i forbindelse med skogsdrift som Statskog var ansvarlig for i Finnemarka i Buskerud.

Jeg har lest innlegget fra 2015. Dersom det som hevdes der, er riktig, tar jeg naturligvis full avstand fra det, men innlegget kan ikke brukes til å slå fast at private eiere generelt er bedre egnet enn staten til å forvalte skogen på en god, samfunnsnyttig og bærekraftig måte.

Det skulle kunne være unødvendig, men kritikkverdige forhold skjer nok dessverre av og til ved skogsdrift, uansett eierskap. Da må det påtales. Jeg har sett mange eksempler på at det har blitt gjort grove overtramp i forbindelse med skogsdrift, også her i Meråker.

Jeg har ellers vært i kontakt med Naturvernforbundet i Buskerud. Der får jeg vite at de har svært får saker som gjelder Statskog, og at det er lite konflikter med staten som skogeier. Derimot har de mange konfliktsaker i forbindelse med drift av skoger i privat eie. De ga meg et stikk motsatt inntrykk av staten som skogeier enn det jeg får ved å lese artikkelen som ble publisert i 2015, og som det altså er blitt vist til i debatten om salget av AS Meraker Brug. Artikkelen ble av lederen for Naturvernet i Buskerud karakterisert som svært lokalt preget, og han var klar på at de foretrakk staten som skogeier framfor private. Han uttalte også at de hadde større lokal innflytelse overfor staten enn overfor private skogeiere.

Etter å ha overvært behandlingen av en interpellasjon om salget av AS Meraker Brug i Meråker kommunestyre siste mandag, har jeg blitt betenkt. Kan en så viktig sak bli avgjort på et så tynt grunnlag?

Flertallet i kommunestyret var ikke villige til å få saken utredet før de tok den opp til debatt og fattet sin endelige beslutning. Av sakens gang kom det ganske klart fram at den skulle ha vært skikkelig forberedt, og at de ulike alternativene for eierskap skulle ha vært bedre belyst. Den lille debatten som ble, ga ikke inntrykk av å bygge på et faktagrunnlag, men av å være preget av synsing.

Det så bl.a. ikke ut til å være noe særlig kjennskap til hva et statlig eierskap i praksis ville kunne innebære.  Hvordan ledes og styres f.eks. statens eiendommer? Hvilke former for statlig eie kan være aktuelle? Hvilke overordnede retningslinjer foreligger for drifta på statens eiendommer? Hvilken innvirkning vil bygda kunne ha på drifta? Hva med lokal ledelse? Hva med de som i dag er ansatt i bruket, ved en eventuell statlig overtagelse? Hva skjer med inntektene? Hvordan fordeles de? Hva med hensynet til lokal næringsutvikling? Hva med allmennhetens og brukernes rettigheter?

Alle disse spørsmålene skulle ha vært svart ut før kommunestyret tok sin beslutning i saken.