Jeg leste Aksnes’ (Ap) innlegg i Bladet fra 24/9, hvor hun skriver at hun er lei seg fordi noen er imot utbygging på Moan. Hun synes saken er «vanskelig». Deretter går hun over i nostalgiske betraktninger fra barndommen og det jeg vil karakterisere som føleri, uten å komme med et eneste argument for hvorfor hun mener det er nødvendig å bygge leiligheter i strandsonen.
«Jeg er lei meg for at saken skaper splid og uro på heimplassen min»
Denne stranda er for øvrig den eneste vi har igjen i Hommelvik. Vi skal jo få beholde en liten stripe, vi som ikke tenker å bo der, må vite.
Videre påstår Aksnes at motstanderne ikke er opptatt av utvikling i Vika. Påstanden er av det drøye slaget. Mange hommelvikinger har i flere tiår etterlyst utvikling uten at de styrende (les Ap) har fått i gang noe som helst. Et unntak er Hommelvik ungdomsskole som ble fantastisk flott, takk til Ingrid Aune for det.
«Hommelvik sentrum, hva nå?»
Hommelvik sentrum består i dag bl.a. av mange ubebygde, delvis ustelte tomter som benyttes til parkering eller som kommunen parkerer containere på. Her kan det bygges (på sørsiden av jernbanen) framfor å stenge utsynet mot nord med blokker på opptil 8 etasjer. Så kan man etter hvert utvikle moanområdet til en park/friluftsområde for stedets befolkning. Jeg anbefaler Aksnes å lese Mari Johansen Aunes innlegg i Blade (26/9) og ta innover seg at det er mange som mener det som her kommer til uttrykk.
Motstanden er ikke tilsynelatende massiv, slik du skriver. Den ER massiv!
Til slutt et spørsmål: Hvorfor er Aksnes og Ap motstandere av en konsekvensutredning i Moansaken?