Overskriften har jeg lånt fra lektor Cathrine Krogh, som er leder i fagutvalg for norsk i Norsk Lektorlag. Hun skriver videre: «Elektroniske dingser fungerer ikke til alt. Vi må la elevene få lese i fred.» (NRK 06.04.22.)

Kroghs faglig funderte budskap går rett inn i den situasjonen vi ser i stjørdalsskolene, der de økonomiske rammene er så knappe at skolene ikke har råd til å kjøpe inn lærebøker. Bladet har i flere artikler vist at iPad har fortrengt fysiske lærebøker, og at dette vekker bekymring hos rektorer, foreldre og forskere. Dette er en situasjon som har utviklet seg og blitt verre over tid.

I september i fjor stilte SV spørsmål til ordfører om hvordan det lå an med lærebøker på skolene i Stjørdal, og om det ble vurdert tiltak for å styrke fornyelsen av fysiske lærebøker. Svaret i kommunestyret var at det ikke var noen tiltak på trappene for å anskaffe flere bøker.

SV har i de årlige behandlingene av budsjett gang på gang foreslått økte midler til skolene, men dette har konsekvent blitt nedstemt av ordførerpartiene Sp, H, Frp, KrF og MDG.

Da kommunestyret i mars behandlet revidert budsjett og økonomiplan for 2022-2025 foreslo SV og Rødt dessuten en egen budsjettpost til fysiske læremidler på 1 million kroner per år. Dette målrettede forslaget ble også nedstemt.

Både Roar Brekken (Sp) og Gunnar Uglem (MDG) forsøker i sine innlegg i Bladet å gjøre bruk av iPad og mangel på lærebøker til et spørsmål om lærernes valg. Uglem skriver: «Jeg har tiltro til at lærere bruker de verktøy som er best pedagogisk egnet til enhver tid.» (Bladet 15.10.22.) Den tiltroen har jeg også, men da må vi som politikere gi skolene økonomiske rammer som gjør denne valgfriheten og pedagogiske tilpasningen reell.

Den siste tidens reportasjer har dessverre bekreftet frykten for at lærebøker er en salderingspost i altfor stramme skolebudsjetter. Jeg har stor forståelse for at dette er en vanskelig avveining for rektorene som sliter med å oppfylle lærernorm og gi tilstrekkelig tilpasset undervisning. Det er politikernes oppgave å sørge for at skolene får nødvendige midler til å fornye lærebøkene.

Digitalisering gir mange muligheter i undervisningen, men fysiske læremidler er fortsatt en viktig del av skolehverdagen. Dette er noe som også Utdanningsforbundet flere ganger har understreket overfor oss politikere.

For det første trengs det nå penger til skolene slik at vi kan «gi elevene læreboka tilbake». Som kjent sparte kommunen et millionbeløp i lønnsutgifter mens lærerne streiket. Dette er penger som må brukes til å styrke skolen, og innkjøp av lærebøker bør være en prioritet. Videre blir det snart behandling av budsjettet for 2023, der i alle fall SV igjen vil kreve at det legges inn midler til lærebøker.

Dernest haster det å gjøre den lenge varslede evalueringen av iPad i skolene. Brekken skriver at bakteppet for at alle elever skulle få iPad var et ønske om å gi elevene «digitale ferdigheter». Det er selvsagt et godt og viktig ønske. Spørsmålet er om iPad er riktig verktøy, og om det er hensiktsmessig at alle elever fra 1. klasse skal ha hver sin «dings». iPad er primært laget for underholdning, og som andre har påpekt kan selv toåringer bruke dem. Det er langt fra sikkert at det er dette som er de digitale ferdighetene vi bør prioritere i skoleverket.