Dialog er et av de vakreste ordene jeg vet om, og skyttergrav et av de verste.
Når det gjelder utvikling av Hommelvik sentrum , så ser det ut til at i tillegg til å gå i skyttergraven og slenge ut meningene sine, så er det døve øret vendt ut slik at en ikke oppfatter hva motparten sier.
Jeg ønsker at Hommelvik sentrum skal utvikles, men før vi kan utvikle, må vi vite og forstå hvilke verdier vi legger til grunn for utvikling.
Jeg ønsker at Hommelvik skal bli den fineste og beste stasjonsbyen på Trønderbanen. Det er både en visjon, en drøm , og et realistisk mål for denne nordvendte vika, slik jeg ser det. Det er vakkert i Hommelvik, og slik skal det fortsette.
Det er mange som engasjerer seg vedrørende utbyggingen av Moan, og jeg undrer meg over at så mange ser ut til å mislike dette engasjementet. Slik jeg ser det, er engasjement gull verdt, og bør hilses velkommen og tas imot slik edelt metall skal ivaretas. Når var det et slikt engasjement for en politisk sak lokalt her sist? Kanskje da det var snakk om utbygging av Storfossen.
Hva er grunnen til at så mange engasjerer seg for utbygginga av Moan, og hvorfor blir vi ikke stille når svar blir gitt ?
I artikkelen i Bladet av 14.juni har jeg sagt noe om bakgrunnen for mitt engasjement. Jeg hadde tenkt at det skulle bli med det, men når jeg ser alle de som har sagt noe etterpå, ikke minst alle politikere som forsvarer de beslutninger som er gjort, så kjenner jeg at jeg må utdype hvorfor jeg nok en gang hever stemmen i saken rundt utbygginga av Moan;
«Et utviklingsprosjekt for framtiden må være bærekraftig også i framtiden»
Først vil jeg presisere at jeg har ingen grunn til å anta at den politiske prosessen rundt Moan er gjort feil på noen måter. Jeg er overbevist om at alle politikere har gjort det de tror er rett. Når engasjementet og stemmene mot utbygginga og planene for Moan likevel ikke stilner, er det grunn til å spørre seg hvorfor folk vedvarer med å rope.
Jeg kan selvfølgelig ikke svare for andre enn meg selv.
Jeg fortsetter å rope fordi jeg ikke føler meg trygg på det dere sier med hensyn til det som skal skje med Moan. Dere skaper ikke trygghet hos meg fordi det er som at alle svar er en gjentakelse av alle svar som er gitt før. Derfor spør jeg:
Er det rett og godt for framtiden at utsikten mot sjøen skal stenges med rekker av høye hus?
Hvordan skal historie og sammenheng mellom gammel og ny bebyggelse ivaretas, slik det ble gjort da bibliotek og ny ungdomsskole ble bygd ?
Hvilke krav er det til materialvalg og farger?
Skal restene av de gamle kaianleggene tas vare på?
Hvordan skal fugleliv og artsmangfold med hensyn til det som gror og lever i området i dag tas vare på i anleggstiden og etterpå?
Hvordan vil strandloven bli i varetatt for å sikre allmenheten tilgang til friområde innenfor hundremetersonen?
På hvilken måte vil en utbygging av Moan være bærekraftig?
Vil Moan ha en sosial profil og en utforming slik at barn, unge og voksne i fra alle samfunnslag vil ha mulighet til å bo her?
Kjære ordfører og politikere i Malvik. Hør hva jeg og andre som har engasjert seg i utbygginga på Moan sier. Fryd dere over engasjementet , og ha TRO på at jeg, i lag med alle andre som har engasjert seg, ønsker det beste for Vika på lik linje med dere. Lytt til det som sies, selv om vi er uenig, og ta uroen på alvor.
Ikke kjør gjennom saken for enhver pris bare fordi det finnes et flertall for det. Når stemmene mot utbygginga har kommet på det nivået som det er, så kan det hende at jeg og alle de andre faktisk har noe å tilføre som dere ikke så tidligere eller som dere ser nå. Skrell bort eventuell usaklighet og alle bastante meninger både hos dere selv og motparten, lytt og finn det som faktisk er gode og velkvalifiserte innspill, ta imot dem som verdifulle diamanter, vis oss at engasjement er gull verdt, og bruk dem! Inkorporer dem inn i planene, legg fra dere drakampen, og la resultatet for Moan bygge på et samspill der alle parter er blitt hørt. Det er slik troen på demokratiske prosesser opprettholdes og videreføres.