Da Sandra Rogne var tenåring, endret faren brått personlighet. Frem til Sandra var 11 år hadde faren vært en stille, rolig og tålmodig mann. Litt etter litt endret han personlighet. Til slutt var han stort sett irritert, sint og aggressiv hele tida, uten at noen av familien, han selv inkludert, visste hvorfor. Siden faren var i tidlig 40-årene da han endret personlighet, var det ingen som stilte spørsmål om hva det kunne være. Sandra kommer på Kimen 14. november, kom og hør hele hennes gripende historie.
At mamma eller pappa får en demenssykdom kan oppleves som en katastrofe. Det er naturlig å reagere med sterke følelser, og vanlige reaksjoner kan være flauhet, sinne, utrygghet, usikkerhet, sort, frykt håpløshet, avmakt, handlingslammelse, ensomhet, skyldfølelse. For noen blir det så vanskelig at de trekker seg unna, andre tar fort på seg for stort ansvar.
Prosjektet har kostet nær 300 millioner - nå kan de endelig flytte inn i topp moderne lokaler
Demens er en fellesbetegnelse for forskjellige sykdommer eller skader i hjernen. Begrepet demens dekker både Alzheimer, Vaskulær demens, Frontallapp demens, demens med Lewy-legemer og Parkinsons. Det finnes idag ingen kur mot demens, nettopp derfor er det så viktig at det forskes mot dette. Det jobbes derfor med økt åpenhet, mer informasjon og for å finne en kur mot demens.
Hvem som helst kan bli syk. I dag har over 100.000 mennesker demens i Norge, og antallet vil dobles innen år 2050, da vi stadig lever lengre. Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få demenssykdom. Demens skyldes sykdom i hjernen, og er ikke en naturlig side ved aldring. Evnen til logisk tenkning blir påvirket og etter hvert blir det vanskelig å klare seg på egenhånd og utføre hverdagslige aktiviteter. Er du bekymret for at du selv eller for at noen i familien har fått demens, er det viktig å ta kontakt med fastlegen. Det er fastlegens ansvar å starte utredning når det er mistanke om sykdom.
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommer også på Kimen.
«Demens er dyrt. Det er store menneskelige kostnader for de som rammes, og det er store samfunnskostnader. Historien viser at det er nettopp engasjementet for sykdom som gjør at vi får gjennombruddene. Vi trenger samme satsing på demensforskning som på f eks kreft og hjertesykdommer. Vi har fagfolkene i Norge og vi har nobelprisvinnere i blant dem. Så det det står på er pengene, vi trenger mer forskning».
Bare forskning kan stoppe demens.
Vi sees på Kimen.